Departementet har avslått klage fra Greenpeace 

Norske myndigheter har i dag avslått en klage fra Greenpeace og dermed gitt Statoil endelig tillatelse til å starte leteaktivitet på Apollo-prospektet i Barentshavet.

Bilde

Boreriggen Transocean Spitsbergen. (Foto: Kenneth Engelsvold)

Klagen var knyttet til selskapets utslippstillatelse, og i avgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet står det at boringen ikke er i strid med de overordnede føringene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

Statoil har dermed fått tillatelse til å gjennomføre boreoperasjonen som planlagt, inkludert boring i oljeførende lag. Leteoperasjonen har dermed alle myndighetsgodkjenninger til å starte opp.

Apollo-prospektet ligger i Barentshavet hvor det gjennom de siste 34 årene er boret mer enn 100 letebrønner. Dette er et område som Statoil kjenner godt, med kjent geologi, lavt trykk og temperatur, og hvor selskapet senest i fjor deltok i en letebrønn fem mil lenger sør (Wisting-brønnen).

Siden tirsdag 27. mai har Greenpeace forhindret virksomheten. Riggen Transocean Spitsbergen var underveis til borelokasjon da aktivister fra Greenpeace tok seg om bord. Onsdag ga norsk politi aktivistene pålegg om å avslutte aksjonen og da flere aktivister nektet å forlate riggen, ble de hentet av politiet med bistand fra beredskapstroppen.

Nå har Greenpeace igjen aksjonert og har lagt en av sine båter på borelokasjon, hvor norske myndigheter har etablert en midlertidig sikkerhetssone for at riggen skal kunne få adgang til området.

Bilde

Irene Rummelhoff, letedirektør for norsk sokkel

– Nå har Greenpeace igjen utført en ulovlig aksjon. Statoil respekterer retten til lovlig protest og synes det er viktig med demokratisk debatt rundt oljevirksomheten. Leteboringen på Apollo foregår i et område som er konsekvensutredet, åpnet og tildelt av norske myndigheter.





Kystvakten tok hånd om Greenpeace skipet Esperanza og fraktet det ut av området sent om kvelden 30. mai. Riggen Transocean Spitsbergen er nå etablert på borelokasjonen i sikkerhetssonen og forbereder seg på å starte operasjonen.

Bilde

 


– Vi har etablert robuste planer for operasjonen, og er trygge på at disse kan gjennomføres på en trygg og god måte, sier letedirektør for norsk sokkel, Irene Rummelhoff.

Letingen vil foregå cirka 300 kilometer fra fastlandet og 170 kilometer fra Bjørnøya.

- Vår første prioritet er sikre operasjoner, uten skade på mennesker og miljø. Samtidig har forsinkede leteoperasjoner også en kostnad som vi anslår til cirka 7,5 millioner kroner per dag. I tillegg kommer de samfunnsmessige kostnadene, sier Rummelhoff.

Leteaktiviteten i Barentshavet inngår i selskapets strategi om å finne olje- og gassressurser som skal møte verdens økende energibehov og komme det norske samfunnet til gode.
FAKTA
Oppdatert 27. mai kl.15.24


Hoop-området ligger lenger fra Bjørnøya enn mange norske oljefelt ligger fra land.

Atlantis-prospektet ligger 173 kilometer fra Bjørnøya, og 300 kilometer fra det norske fastlandet.

Hoop-området ligger i Barentshavet, hvor den norske oljebransjen har boret brønner siden begynnelsen av 1980-tallet. Statoil har deltatt i ca 100 brønner i Barentshavet.

Sannsynligheten for at oljeutslipp skal skje er svært liten fordi det er robuste planer for operasjonen, og vi opererer i et kjent område.

Det er to momenter som viser liten sannsynlighet for oljepåslag på Bjørnøya. For det første er det lav sannsynlighet for at et oljeutslipp skjer. For det andre er det svært lite sannsynlig at et utslipp vil nå Bjørnøya. Dette er bekreftet av de 70.000 drivbane-beregningene vi har foretatt.

Ved et oljeutslipp vil den første oljelensen (NOFO-system) være på vannet innen to timer, og flere systemer vil bli mobilisert innen kort tid.

Statoil planlegger å bore tre brønner i Hoop-området i sommer, på prospektene Apollo, Atlantis og Mercury. Brønnene skal bores av «Transocean Spitsbergen», og boringen er planlagt å foregå fra slutten av mai til september.