En stor del av verdens gjenværende petroleumsreserver finnes i arktiske strøk; kalde områder som gjør mennesker, miljø, skip og installasjoner mer sårbare. Statoil er en av oljeindustriens pionerer innen produksjon i disse områdene.

Kalde nord

Snøhvit ligger på 70 grader nord – samme breddegrad som havisen nord for Alaska. Vind, kulde og urolig hav stiller ekstreme krav til de som skal overleve og operere her, enten det dreier seg om områdets flora og fauna, tradisjonell næringsvirksomhet eller olje- og gassvirksomhet. Snøhvit-utbyggingen er et viktig gjennombrudd for energiutvinning i nordområdene.

I ly på havbunnen

Havoverflaten røper ingenting. Snøhvit-feltet, som er verdens nordligste gassfelt til havs, ligger i ly for været 300 meter under havoverflaten. Hver dag sendes 20,8 millioner Sm3 våtgass og kondensat 143 kilometer gjennom rørledningen på havbunnen frem til Melkøya i Hammerfest.

Golfstrømmen holder havet isfritt året rundt. Men vinterstormene kan piske opp bølger på flere titalls meter høyde og gjøre overflateinstallasjoner vanskelige å drive.

På havbunnen, derimot, er det rolig. Der kan vi, uavhengig av vær og temperatur på overflaten, drive stabil og sikker produksjon fra energieffektive installasjoner som fjernstyres fra land. Samtidig er havbunnsinstallasjonene på Snøhvit laget slik at fiskeflåten fortsatt kan operere her. Trål kan slepes over havbunnsrammene uten fare for å hekte seg fast.

Utfordrende transport

Transport av uprosessert brønnstrøm gjennom en så lang rørledning på havbunnen, byr på flere utfordringer. På grunn av høyt trykk i ledningen og lav temperatur på bunnen, vil det lett dannes ispropper i røret. Vi unngår dette ved å tilsette frostvæske ved brønnhodene eller varme opp ledningen elektrisk ved behov. Slik teknologi har vi spesielt utviklet for norsk sokkel – en teknologi som er helt avgjørende for å kunne operere olje- og gassfelt i havområder så langt mot nord.