Et stort fellesprosjekt medfører at oljeindustrien på nytt ser viktigheten av å se nærmere på sandtransport gjennom rørledninger.
Lett stivnet, sterkt porøs og permeabel sandstein sett i mikroskop. Den komplekse sammensetningen av sandkorn og porerom dekker et område på 2 kvadrat millimeter (mm2).
Begrepet sandproduksjon henviser til løsriving av små steinpartikler og sandkorn fra reservoarbergarter under oljeproduksjonen som dermed følger med brønnstrømmen.
Med økende bruk av produksjonsanlegg på havbunnen, hvor intervensjon er vanskelig dersom det oppstår problemer, er det svært viktig at man kan forutsi sandens oppførsel.
Vil det forkomme erosjon av rørledninger?
Vil sanden bli transportert harmløst sammen med oljen og vannet?
Vil den felles ut rørledninger og dermed helt eller delvis forårsake blokkeringer?
Nøkkelparametrene er:
- terskelhastighet; ved lavere hastighet vil det ikke forekomme transport med etterfølgende fare for oppsamling av sand i stasjonære sanddyner
- den betydelig høyere strømningshastigheten som er nødvendig for suspendert transport av all sand
En rekke likevektskurver med forskjellige stil, bølgelengde og høyde kan etableres mellom disse grenseverdiene.
Selv om simultanstrømning av væsker og faste partikler forekommer innenfor mange områder, er modellering en relativt umoden vitenskap.
Det finnes ingen nøyaktige strømningsmodeller for kombinasjonen av gass, olje, vann og sand.
Av den grunn ble det igangsatt et stort industriprosjekt av SINTEF i 1999 med Statoil som deltaker fra 2000.
SINTEF-laget gjør forsøk med transport av forskjellige typer sand i en gass-olje-vannstrøm, mens IFE står for modelleringsarbeidet for å få en oversikt over de kritiske faktorene som er beskrevet ovenfor.