Statoil har siden 1996 vært en pådriver for reduksjon av CO2-utslipp.
Fossile brensler som olje, gass og kull vil være dominerende energikilder i mange tiår framover, og CO
2-fangst og -lagring, også kalt CCS, er derfor et av de viktigste tiltakene på lang sikt for å redusere CO
2-utslippene globalt.
CO
2 kan fanges både før og etter forbrenning av fossile brensler. I tillegg kan CO
2 fanges fra ulike industriprosesser. Teknologien er kjent, men det er flere utfordringer som må løses før den kan implementeres i stor skala, blant annet innen kraftproduksjon og på raffinerier.
På Sleipner tas CO
2 ut av naturgass som inneholder for mye karbondioksid i det geologiske reservoaret og lagres deretter i berggrunnen. Denne teknologien er kjent, og brukt også andre steder som eksempelvis på feltet In Salah i Algerie. På Mongstad er planen å fange CO
2 fra eksosgassen fra kraftvarmeverket, samt fra ulike utslippspunkt på raffineriet. Teknologisk er dette utfordrende. Statoil etablerte derfor et Europeisk testsenter for CO
2-rensing (TCM) på Mongstad sammen med norske myndigheter og andre industrielle partnere.
Fanget CO
2kan lagres i geologiske reservoarer, på samme måte som olje og gass er blitt lagret i millioner av år. Med utgangspunkt i vår erfaring og kunnskap om olje- og gassreservoarer er CO
2 fra Sleipner blitt lagret i berggrunnen siden 1996. Lagringen på Sleipner har vært banebrytende globalt og gitt Statoil betydelig kompetanse og erfaring innen geologisk lagring av CO
2.
For at et CCS-prosjekt skal betraktes som en avbøtende aktivitet mot klimaendringer, må det sikres at de geologiske formasjonene på det valgte stedet har hensiktsmessig lagringsevne på lang sikt. Mange land har bygget CCS inn i sine strategier for avbøtende tiltak, men grunnlaget for regulering av tillatelses- og kontrollaktiviteter er enda i begrenset grad på plass. Statoil har bidratt aktivt med rådgivning til EU, nasjonale regjeringer og internasjonale organisasjoner i sakens anledning.
Et videre engasjement for å fremme regulatoriske og forretningsmessige rammer er nødvendig for å kunne utvikle nye prosjekter som kan utvide erfaringene med geologisk lagring, slik at teknologien for CO2-fangst fra kraftproduksjon kan utvikles og modnes og bli økonomisk levedyktig. EU gjorde i desember 2008 et stort steg fram med hensyn til rammeverk for CCS og er slik sett blitt en modell for andre land og regioner.
Denne typen lagring bidrar til å holde CO
2 borte fra atmosfæren og reduserer dermed bidraget til klimaendringer.
Statoil er for tiden engasjert i fire kommersielle storskalaprosjekt med CO
2-fangst og -lagring med forskjellig grad av modenhet:
- Sleipner-området i Nordsjøen
- Snøhvit LNG-produksjon i Nord-Norge
- In Salah i Algerie
- CO2-anlegg på Mongstad-raffineriet
- According to an IEA report in 2008, CCS technology alone has the potential to reduce greenhouse gas emission by 20 % by 2050
- By the end of 2008 almost 11 million tons of CO2 had been stored safely at Sleipner West
|