Sprekkene er først og fremst differensiert i 'sprekkesvermer' og 'sprekker med diffus avgrensning'.
Svermer krysser tvers gjennom store deler av reservoarenhetene som mesteparten av oljen blir utvunnet fra.
I brønner viser de seg i relativt korte dybdeintervall og kontrolleres sannsynligvis av ansamlinger av sprekker, selv om de også kan skyldes en enkel, åpen forkastning eller en enkel sprekke med eksepsjonelt bred spredning.
Stratigrafisk utbredelse av karbonat i Zagros-fjellene med nærbilde av overliggende oppsprekking.
Sprekker med diffus avgrensning er mindre sprekker som hovedsakelig er avgrenset til spesifikke leier (dvs. at de er stratabundet) med kraftig vinkling i forhold til leiene.
Todimensjonale, laterale variasjoner i oppsprekkingsintensitet ble modellert på grunnlag av kart over sprekketetthet basert på en strukturell modell av feltet og borehullsbaserte produktivitetsindekser.
For å kunne etablere en DNF-modell (modell av diskret sprekkenettverk) for hele feltet, ble kart over sprekketetthet kombinert med en tredimensjonal modell over facies - dvs. gjentakende sprekkesystemer - basert på produksjonslogger og slamtapdata.
DNF-modellene ble så oppskalert til representative sprekkeparametre som ble brukt til å simulere den samlede væskestrømmen, dvs. den gjensidig avhengige simultanstrømmen av hydrokarboner gjennom matrisen av bergarter og overliggende sprekker (dynamisk simulering av dobbel porøsitet).
Analoge frembrudd ble også studert for å få større innsikt i sprekktyper, mønstre og fordeling.