Forskjellen mellom konvensjonelle polymerer og LPS er at sistnevnte består av en delvis hydrolisert polyakrylamid i lav konsentrasjon og en kryssbinder, vanligvis aluminiumcitrat.

IOR-mekanismene for LPS regnes for å være komplekse. Det kan bidra til økt oljeutvinning ved at de blokkerer eller ”tetter til” porene slik at vannstrømmen avledes og den mikroskopiske og makroskopiske fortrengningen øker.

Statoil evaluerer IOR-potensialet ved LPS på den norske kontinentalsokkelen.

Foreløpige resultater basert på gjennomstrømning i kjerneprøver er svært oppmuntrende.

Utvinningsprofil før og etter LPS-injeksjon.

I tillegg til å evaluere potensialet tar forskningen sikte på å finne forklaringer på enkelte ubesvarte spørsmål knyttet til LPS, f.eks.:

• de ulike partikkelstørrelsenes adferd i vann med høyere saltinnhold 
• utvinningsmekanismer
• polymerets stabilitet på lang sikt ved reservoartemperatur
• anvendelighet for å forbedre vannflømmingen i oljereservoarer i Nordsjøen.