Ved å vurdere hver enkelt brønn for seg er det mulig å øke produksjonen samtidig som man reduserer erosjonen som forårsakes av sand som følger med brønnstrømmen.
Når olje blir produsert fra relativt svake reservoarformasjoner, vil småpartikler og sandkorn løsne og føres av sted med strømmen. Denne såkalte sandproduksjonen kan føre til erosjon av strømningsrør og annet utstyr.
Standardløsningen har vært å sette en sikker øvre grense for et produserende felt – ca. 2 kg per dag per brønn for Gullfaks, som opereres av Statoil.
Statoil og Veritas har imidlertid vist at dersom man vurderer hver enkelt brønn for seg, er det mulig ikke bare å redusere erosjonsfaren, men også å øke oljeproduksjonsraten for enkelte brønner.
For eksempel vil samme mengde sand forårsake tusen ganger mer erosjon i brønner med høye strømningsrater (dvs. de som produserer mye gass sammen med oljen) enn i brønner med lavere strømningsrater.
Fordelen med denne nye sandhåndteringsmetoden kan bedømmes ved å undersøke følgene av tidligere praksis.
For å holde seg innenfor denne grensen har det vært nødvendig å begrense oljemengden som produseres fra ca. 50 % av Gullfaks-brønnene (struping). Dette beløper seg til ca. 30.000 fat pr. dag, noe som tilsvarer en årlig markedsverdi på over 2 milliarder kroner.
Nye modeller, metoder og arbeidsprosesser har resultert i et nytt dataprogram for erosjonshåndtering. Det kalles Insight, og ble opprinnelig utviklet av det norske selskapet PTI.
Programmet, og staben for erosjon og utvikling i PTI , ble overtatt av ABB i 2006, og Insight er nå videreutviklet av ABB til et kommersielt produkt.
Insight er implementert på Gullfaks- og Statfjordfeltene i Nordsjøen, og for tiden (2008) overvåkes mer enn 240 brønner både fra plattformer og under vann. Det sørger for kontinuerlig oppdatering og statusrapporter fra kritiske områder i alle brønner.