Skalamodell av separasjonsrigg på Forskningssenterets laboratorium. 

I oljeproduksjonen benyttes en lang rekke kjemikalier.

Disse kjemikaliene er helt vesentlige, men det er nesten umulig å unngå at rester  kommer inn i det produserte vannet havner i sjøen.

Statoil og norske myndigheters har krav om “null skadelige utslipp”. Derfor er det avgjørende at vi vet hvilke kjemikalier som slippes ut, og nøyaktig hvor mye av hver.

Dette krever svært omfattende kontroll.

Vi har derfor utviklet en ganske overlegen, brukervennlig teknikk som løser en del av de grunnleggende problemene.

Teknikken gir mer pålitelige resultater og bedre mulighet til å fokusere på hvilke kjemikalier som potensielt er mest skadelige for miljøet. Dermed er det også en mulighet til å skifte til mer miljøvennlige alternativer.

Tidligere ble den såkalte fordelingskoeffisienten (spredningen av forurensende kjemikalier mellom vann og olje) estimert på grunnlag av laboratorieforsøk ved bruk av standard vann og en modellolje (oktanol).

For å komme nærmere sannheten har forskerne nå brukt vanlig råolje og “ekte” produsert vann og utført studier med 35 av de viktigste kjemikaliene.

Resultatet er avslørende! Fordelingskoeffisienten, ved bruk av virkelige systemer, skiller seg vesentlig fra fordelingskoeffisienten som oppnås i laboratoriet.

Resultatene er også systematisert  og beregningen av fordelingskoeffisient forenklet i en regnearkbasert massebalansemodell.

Modellen er svært enkel i bruk og forenkler betydelig det årlige arbeidet med den svært omfattende feltrapporten til myndighetene.