For noen få år siden så forskere og ansatte på Kollsnes nærmere på problemet med at væske overføres fra innløpsseparatorene (gassvaskerne) til kompressorene for salgsgass fra Troll-feltet.

Ytelsen i de fem kompressorene begynte å minke tidlig i 2001, og i august samme år havarerte den ene.

Da den nedstengte kompressoren ble åpnet opp og den innvendige rotoren demontert, oppdaget man at synderen var et lag av saltavsetninger.

Kjemiske analyser av forbindelsen viste at den var så og si identisk med saltene som var tilsatt monoetylenglykol (MEG) – en gasshydrathemmer som benyttes både i Troll A-rørledningen og i rørsystemene på gassanlegget på Kollsnes.

Årsaken var dråper av MEG/væske som var overført fra gassvaskerne på innløpet til kompressorene til selve kompressorene.

Når så MEG og vannet fordampet på grunn av det økte trykket, ble saltionene i vann-/MEG-dråpene utfelt.

Hele gassbehandlingsanlegget, inkludert alle separatorene i prosesseringskjeden, ble evaluert, og det ble gjort relativt billige modifikasjoner av ”innmaten” i dem.

Modifikasjonene bestod blant annet i at gassvaskeren på innløpet til kompressoren ble utstyrt med spesialkonstruerte plater utviklet av Statoil som skal beskytte mot væskesprut, noe som alene reduserte overføringen av MEG med ca. 98 %.

Gassvaskerne på innløpet til ekspansjonskretsen på gasstogene ble også modifisert ved at det ble installert nye sprutplater, nye duggmatter (for væskefjerning og drenering) samt nye avløp på innløpet.

Tester som ble utført i etterkant viste at overføringen av MEG hadde stoppet, og at overføringen av kondensat var drastisk redusert.

Den økonomiske gevinsten av “opprydningen på prosessanlegget for Troll” lå i redusert behov for vedlikehold, bedre regelmessighet og økt kapasitet.

Før modifikasjonene ble gjennomført, hadde hver salgsgasskompressor en kapasitet begrenset til 20 millioner sm3 pr. dag. Dette ble økt til 28.