Den er gjenstridig, tungoljen i Peregrino-feltet. Tidligere trodde en at bare ti prosent av reservene ville la seg presse til overflaten. Nå tror vi på det dobbelte. Velkjent teknologi, tilpasset og kombinert på en innovativ måte, har gjort den tunge Peregrino-oljen atskillig mer medgjørlig.

Kombinasjon av teknologi
Statoil ligger helt i fremste rekke innen bruk av teknologi. Slik er det blitt fordi våre olje- og gassreserver alltid har bydd på store utfordringer. Dette gjelder også for Peregrino. Her vil vi kombinere teknologi og løsninger utviklet andre steder for å skape en lønnsom utbyggingsløsning.

Reservene ligger cirka 2300 meter under havbunnen. For å nå ned hit, bruker vi den samme horisontale boreteknologien som vi blant annet har brukt på tungoljefeltet Grane i Nordsjøen. Dermed kan vi bore flere brønner fra samme posisjon, samtidig som feltet blir mye bedre drenert.

Vann og olje
På Peregrino skal vi fra to plattformer bore tretti horisontale oljebrønner og sju brønner for vanninjeksjon. Mellom plattformene vil det ligge et skip som skal ta imot og prosessere brønnstrømmen.

På grunn av den tunge og seige oljekonsistensen vil vannet strømme lettere enn oljen i reservoaret. Derfor blir det mye vann i forhold til olje i brønnstrømmen. Det krever stor vannbehandlingskapasitet.

Om bord i skipet blir brønnstrømmen varmet opp i enorme tanker, slik at vann og olje lettere lar seg separere. Deretter blir vannet pumpet tilbake i reservoaret slik at trykket opprettholdes. Vannet vil da også dra med seg mer olje tilbake til produksjonsbrønnene. På denne måten tar vi både hånd om vannet, og klarer å utvinne langt mer av tungoljen enn hva som er vanlig ved denne oljetypen.