Hva skal til, av teknologi, miljøkrav og kjøreregler for å åpne Nordland VI og VII?
En av grunnene til at Lofoten og Vesterålen er et spesielt område, er at sokkelen er veldig mye smalere enn i Nordsjøen og Barentshavet. Det betyr at ressursene ligger nærmere land enn vi er vant til.
Dette legger noen viktige føringer for hvordan vi best bør utvikle ressursene. Vi vil være en god nabo til de næringene som allerede driver i dette området.
Utbyggingsløsning
Det bildet folk har av oljevirksomheten i dag, er fortsatt av enorme plattformer til havs. Men fremtiden for vår industri ligger under vann, og i dag bygges de fleste av våre felt på norsk sokkel ut ved hjelp av havbunnsinstallasjoner.
Både Snøhvit og Ormen Lange er gode eksempler på dette. På havoverflaten er det ingen spor etter disse utbyggingene, som begge er noen av Norges største gassfelt.
Produksjonen skjer på havbunnen, i installasjoner som er fullt overfiskbare, før gassen sendes i rørledning til land. På denne måten legger vi ikke beslag på noe areal fra fiskere eller andre.
Beredskap
Siden vi vil operere nærmere land her enn mange andre steder på sokkelen, trenger vi en styrket oljevernberedskap. Her er det gjort store fremskritt de siste årene. En av teknologiene som i dag er utviklet er infrarøde kameraer, som kan se olje selv i mørke. Det er et viktig bidrag til sikre operasjoner.
På Goliat-feltet, hvor Statoil er partner ser vi nå hvordan beredskapen i hele området vil bli betydelig styrket av et nytt beredskapsfartøy som skal stasjoneres der. Det bidrar til å redusere risikoen, ikke bare fra våre operasjoner, men også fra skipstrafikken. Der er det også lagt planer for å benytte fiskeflåten i oljevernberedskapen, et godt eksempel på samarbeid mellom næringer.
Seismikk
Oljedirektoratets innsamling av seismikk i fjor sommer var omstridt. Dette understreker behovet for gode kjøreregler på havet. Vi vet at seismikk ikke er skadelig for fisk, men det er ikke til å komme utenom at seismikkfartøyene i kortere perioder vil ha behov for å samle nye data. Den gode nyheten er at med de siste innsamlingene som grunnlag, vil det gå mange år før vi vil ha behov for å gjennomføre nye seismiske undersøkelser.
Det vil ta 8 til 10 år før det er aktuelt. Og da kan seismikkinnsamlingen begrenses kraftig i tid. Vi ser for oss et eget seismikkregime i dette området, hvor selskapene samarbeider for å begrense innsamlingen mest mulig. I realiteten vil vi snakke om å låne havet et par uker, med mange års mellomrom. Det tror jeg er et godt grunnlag for å diskutere kjørereglene for denne aktiviteten.