- Målet vårt er å hente elementer fra dagens plattformløsninger slik at vi kan bygge en undervannsfabrikk i ikke altfor fjern framtid, sier teknologidirektør Siri Kindem.

I de 25 årene som har gått, har Statoil vært en av de viktigste pådriverne for å utvikle havbunnsteknologi sammen med leverandører og partnere.

– Statoil har vært med på å drive flere av de viktigste gjennombruddene innen havbunns-industrien i verden. Vi har vært de første til å prøve ut en rekke løsninger som siden har blitt tatt opp av andre operatører rundt om i verden.

Uten havbunnsteknologi har vi flere felt som ikke ville vært mulig å bygge ut, deriblant Åsgard og Troll olje, sier Siri Kindem, direktør for Teknologi i Statoil.

Havbunnsseparasjon er et eksempel på teknologi som ikke hadde blitt gjort før Statoil våget å prøve dette med pilot-prosjekt på Troll og deretter fullskala på Tordis-feltet. I dag er dette en teknologi som blir brukt over hele verden.

– Vi har hele tiden funnet innovative svar på utfordringer som har dukket opp etter hvert som vi har fått mer og mer kjennskap til norsk sokkel. I tillegg til havbunnsseparasjon, har vi utviklet teknologi for rå sjøvannsinjeksjon på Tyrihans. Fra Snøhvit-feltet var vi de første til å sende olje og gass i samme rørledning over 140 kilometer til land, sier Kindem.

50 prosent fra havbunns-brønner

I dag har Statoil 487 havbunns-brønner på norsk sokkel. Disse står for rundt 50% av den totale produksjonen. Hvert år setter Statoil i gjennomsnitt 20 nye havbunns-brønner i produksjon.

– Den kompetansen som vi har bygget opp på norsk sokkel tar vi nå med oss videre internasjonalt, noe som gjør oss til en attraktiv partner i mange nye krevende områder. Visjonen vår innen havbunnssatsningen er «longer, deeper colder» fordi det er der vi ser at framtidens ressurser er, og da ønsker vi å ta teknologiutviklingen under vann enda lengre. Dette vil være essensielt for at vi skal nå våre mål om en produksjon på 2,5 millioner fat per dag i 2020, sier Kindem.

Standardisering av havbunns-utstyr har vært viktig for å få til fast-track-utbyggingene. I bunn ligger Statoils mangeårige erfaring med subseateknologi.

Gjennom satsing på fast-track-utbygginger, ønsker Statoil å sette flere mindre felt raskere i produksjon, og samtidig redusere kostnadene

– Gårsdagens innovasjons blir dagens standard, påpeker Kindem. Neste teknologisprang kommer i 2015, når Åsgard-feltet, som første i verden, starter opp med gasskompresjon på havbunnen.

– Dette er en veldig spennende teknologiprosjekt og et nytt steg på vei mot undervannsfabrikken, sier Kindem.