Halvparten av den norske oljen og gassen ligger fortsatt under havbunnen, men i de åpne områdene er det stadig lengre mellom store enkeltfunn. Nå droppes skreddersømmen i mange små prosjekter for å få opp utbyggingstempoet og skape lønnsomhet.
Ståle Tungesvik, direktør for reserver og foretningsutvikling på norsk sokkel
– Framtiden på norsk sokkel ser helt annerledes ut enn historien, sier Ståle Tungesvik, direktør for reserver og foretningsutvikling på norsk sokkel.
Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Troll. 40 år med norsk oljehistorie har vært gigantenes tid. Tre av fire felt som produserer i dag er store og mellomstore.
Framtiden derimot, skal skrives av såkalte marginale felt. Små felt som fram til nå har vært veggpryd. Felt som har vært vanskelige å gjøre lønnsomme.
Siden 2007 har har tre av fire funn på norsk sokkel vært klassifisert som små. Ni av ti utbyggingskandidater ligger an til å bli enkle løsninger med én brønnramme på havbunnen og noen få brønner. Det er stor kontrast til dagens virksomhet.
– Tradisjonen i Statoil har vært å lete etter de optimale løsningene for å få maks ut av de store feltene. Vi har fokusert på volum, og ikke på tid. Men disse små, marginale feltene klarer vi ikke å gjøre lønnsomme på denne måten, sier Tungesvik.
Statoil har lovet markedet å opprettholde dagens produksjonsnivå på norsk sokkel. Ettersom mange av dagens felter har fallende produksjonskurver, innebærer lovnaden at selskapet må øke produksjonen med om lag en tredel.
– Vi er klare til å møte den utfordringen, og satsingen på hurtigutbygginger viser at tar ansvar for å maksimere potensialet for norsk sokkel, sier Tungesvik.