Etter 1. trinns separasjon trenger gassen fremdeles betydelig prosessering for å møte produkt- og prosessutstyrs- spesifikasjoner.

Det er særlig viktig å fjerne væskedråper ved hjelp av ”gassvaskere” (separatorer).

Væske i kompressorer og annet væskesensitivt utstyr kan føre til alvorlige operative og mekaniske problemer.

Statoils “gasseparasjons- prosjekt” ble derfor igangsatt i 2000 for å forbedre vår grunnleggende kunnskap om separasjon av gass og væske.

Denne kunnskapen er nødvendig ikke bare for at vi skal kunne kjøpe inn det beste utstyret på markedet, men også i forhold til testing og evaluering av nytt utstyr. Samtidig forbedrer den ytelsen på utstyret som allerede er installert.  

Slike tjenester er i ferd med å bli mer tilgjengelige nå som avanserte testanlegg for utvikling av gassvaskereffektivitet har kommet i drift på Forskningssenterets laboratorium (små- og storskala trykkenheter) og K-lab (en storskala høytrykkssløyfe).
 
En ny evalueringsmetode for gassvaskere har også blitt utviklet med utgangspunkt i duggpunktsmålinger på gassen etter at den har passert gjennom en varmer eller kompressor nedstrøms for separatoren.
 
I tillegg har innløpsseksjonene på eksisterende gassvaskere blitt forbedret på flere måter.

Effektiviteten på innløpsseparatoren har for eksempel blitt oppgradert til 100-150 % ved å installere en dreneringsventil oppå den vanlige innløpsventilen.

I tillegg har en ny type beskyttelsesplate forbedret det innvendige strømningsmønsteret ved å dempe turbulensen under innløpsventilen.
Dette forbedrer dreneringen av væske til bunnen av separatoren.

Det har nylig blitt installert dreneringsventiler i gassvaskere på Heidrun-feltet, Troll A-plattformen og på gassbehandlingsanlegget på Kollsnes.
Beskyttelsesplaten har blitt installert på Kollsnes og Troll A.

Vi har også utviklet og gjennomført vellykkede tester av en helt ny type syklonisk innløpsordning, som genererer en spiralstrøm der væsken presses utover og nedover, mens gassen beveger seg innover og oppover.