Statoil oppfant SBL på slutten av 1990-tallet og etablerte ElectroMagnetic GeoServices (EMGS) i februar 2002 for å kommersialisere teknikken. SBL er en anvendelse av marine Controlled Source Electro-Magnetic (CSEM) metoden for leting etter hydrokarboner.

Marin CSEM metoden benytter vanligvis en horisontal elektrisk dipolkilde med brukerspesifisert frekvensinnhold. Kilden blir slept langs en linje, vanligvis i nærheten av havbunnen. I en konvensjonell 2D innsamling er mottakerne plassert på havbunnen langs en linje. I en 3D innsamling er mottakerne plassert i et rutenett på havbunnen (se figur).

Dagens dataanalyse inkluderer modellerings- og inversjonsteknikker for å oppnå én eller flere resistivitetsmodeller av undergrunnen som forklarer de innsamlede dataene. Disse modellene kan da bli korrelert til seismikk og geologiske data.

I 2009 evaluerte Statoil CSEM metoden i et internt studie der mer enn 60 CSEM-innsamlinger fra perioden 2001 til 2008 ble analysert. Av disse var 21 innsamlet før boring og 11 ble utført for kalibrering på allerede borede strukturer. Studiet viser at nyere data bidrar med informasjon som kan påvirke risking av prospekter, mens eldre innsamlinger i mange tilfeller gir uklare resultater.

CSEM har en kommersiell historie på bare 7-8 år, og det har vært en rask utvikling og forbedring i datakvalitet, analyse og tolkningsteknikker. Det er en positiv trend i utviklingen av teknologien, og vi forbed