Fra og med 1. januar 2008 er Norge en del av EUs kvotehandelssystem, som vil bli Norges viktigste instrument for å kunne oppfylle Kyoto-protokollen. Da hoveddelene av våre operative enheter ligger i Norge, blir dette viktige rammebetingelser å forholde seg til.

Vi er den største operatøren innen olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Offshore-installasjoner er ikke tildelt frikvoter slik at alle utslipp fra sokkelvirksomheten må kjøpe utslippskvoter fra andre som kutter utslipp og således har kvoter å selge.  Norsk sokkelvirksomhet er derfor CO₂-nøytral.

De årlige utslippene fra offshore-installasjonene vil i 2008 -2012 ligge på om lag 10 millioner tonn CO₂, dvs. om lag 80 prosent av de årlige utslippene fra norsk sokkel. Dette gjør oss til en betydelig kjøper, også i EUs kvotehandelsordning. Vi har forberedt oss på dette helt siden kvotehandelsenheten ble opprettet i 2005 som en del av krafthandelsavdelingen.

Som i EU er det norske kvotesystemet basert på tildeling av frikvoter, hvor utgangspunktet er at det tildeles kvoter som dekker 81 prosent av utslippene i 1998 - 2001.

For prosessutslipp er tildelingen noe høyere, men det tas ikke hensyn til utvidelser av virksomheten som har med utslipp etter dette tidspunkt. Slik får Mongstad-raffineriet bare kvoter for om lag 70 prosent av sine utslipp, mens mottaks- og prosesseringsanlegget for gass på Kårstø får en tildeling på 35 - 40 prosent. I Norge blir det ikke satt av en kvotereserve til nye anlegg med unntak for gasskraftverk.

For nye gasskraftverk basert på CCS settes det av en kvotereserve, slik at nye gasskraftverk kan tildeles frikvoter fra denne. For offshorevirksomheten tildeles ikke frikvoter. I tillegg til kvotekostnadene skal virksomhetene betale CO₂-avgift, slik at kostnadene for utslipp holdes på samme nivå som før kvotesystemet ble innført.

Som i EU er det begrensninger for bruk av kreditter fra Kyoto-mekanismene for å oppfylle kvoteplikten. I Norge kan kun 13 prosent av utslippene brukes til dette formålet. Dette er også tilfelle for offshore-installasjoner, selv om de ikke mottar frikvoter, men må kjøpe alle sine kvoter i kotemarkedet.

Statoil ønsker å være med på å oppfylle nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser. Vi har derfor gjennom Oljeindustriens Landsforening (OLF) anbefalt at pengene fra CO₂-avgiftene fra offshoreproduksjonen bør brukes til å opprette et norsk klimafond. Inntektene fra CO₂-avgiftene for 2008 - 2012 forventes å bli om lag 10 milliarder kroner. Dette beløpet vil kunne utgjøre et betydelig bidrag til avbøtende tiltak mot klimaendringer i Norge. Dialogen mellom myndighetene og OLF om mulighetene for å opprette et slikt fond, er startet.

Kyoto-basert forretningsutvikling

Statoil finansierer reduksjoner av klimagassutslipp utenlands gjennom de fleksible prosjektmekanismene i Kyoto-protokollen Clean Develoment Mechanism ("ren" utvikling) og Joint Implementation (felles gjennomføring).

Vi henvender oss aktivt til nasjonale selskaper og andre internasjonale enheter som tilbyr "rene" energiløsninger som kan implementeres i kombinasjon med Kyoto-mekanismenes verdierklæringer. Målet er å gjøre det å redusere klimagassutslippene så kostnadseffektivt som mulig, samtidig som man oppmuntrer til bærekraftig utvikling.

Statoil samarbeider med Mexicos nasjonale oljeselskap Pemex om å identifisere og utvikle muligheter for utslippsreduksjoner i olje- og gassektoren i Mexico, og har tilsvarende aktiviteter i andre land der Statoil er til stede.