Hvert år siden 1996 har vi fanget om lag 1 mill. tonn CO2 fra produksjonen av naturgass på Sleipner-feltet og lagret den i et akvifer mer enn 800 meter under havbunnen.
På Sleipner fanges CO
2 med en konvensjonell aminprosess og lagres i geologiske lag.
Under planleggingen var det en utfordring å gjøre prosessutstyret så kompakt at det kunne få plass på en plattform midt i Nordsjøen, 250 kilometer fra land.
Ekstra kostnader i forbindelse med kompresjon og injeksjon av CO
2 ble ca. 100 millioner amerikanske dollar (1996).
Ved starten av 2011 er det lagret nær 12 millioner tonn CO
2. Den underjordiske spredningen av CO
2-gassen er blitt kartlagt i ulike forskningsprosjekt, som delvis er finansiert av EU.
Det startet i 1990 med valg av konseptløsning på det Statoil-opererte gass- og kondensatfeltet Sleipner Vest i Nordsjøen, da dette var på planleggingsstadiet. Tester viste at naturgassen i reservoaret inneholdt ca. ni prosent CO
2. Det var over kundenes krav, og CO
2-innholdet måtte derfor reduseres.
I 1991 innførte norske myndigheter en CO
2-avgift som et tiltak for å redusere utslippene til havs. Nå er summen av kvotekjøp og CO
2-avgift på ca. 50 dollar pr. tonn.
CO
2-avgiften var en av årsakene til Statoils planer om å skille ut CO
2-gassen til havs og injisere den i dypereliggende geologiske lag under Sleipner-plattformen.
I det geologiske laget vil CO
2-gassen bli lagret, antakelig i tusenvis av år. Laget inneholder porøs sandstein fylt med saltvann, og kalles Utsira-formasjonen. CO
2-gassen stenges inne under et 800 meter tykt lag av takbergarter og vil derfor ikke sive ut i atmosfæren.
Utsira-reservoaret overvåkes kontinuerlig ved hjelp av seismikk, og det er utviklet omfattende modeller for beregning av hvordan CO
2 beveger seg i reservoaret. En seismisk undersøkelse gjort i juni 2008 viste at lagringen går som planlagt.
SINTEF og NTNU er involvert, i tillegg til flere internasjonale forskningsinstitusjoner. Det er publisert en rekke artikler basert på data fra Sleipner, og Statoil har foreslått retningslinjer på hvordan CO
2-lagring skal overvåkes rent juridisk.
EU gjorde i desember 2008 et stort steg fram med hensyn til rammeverk for CCS og er slik sett blitt en modell for andre land og regioner.