“Time-lapse”- eller 4D-seismikk går ut på å sammenligne resultater fra seismiske 3D-undersøkelser som er utført med betydelige tidsintervaller (f.eks. før et felt settes i produksjon sammenlignet med ulike stadier av produksjonsfasen). Den fjerde dimensjonen er tiden.

Betydelige forskjeller som oppdages mellom undersøkelsesresultatene, kan tilbakeføres til endringer relatert til væsker og/eller reservoartrykk. 

Bilde

Prinsipp for og eksempel på 4D-seismikk

4D seismikkteknologi kan dermed brukes til å overvåke variasjoner som følge av produksjon og/eller injeksjon av væsker og gass med sikte på økt utvinning.
 
Fram til i dag har bruken av 4D-seismikk på Gullfaks-feltet gitt en verdiskapning på rundt 6 milliarder norske kroner. Uavhengige industrianalytikere har vurdert verdiskapningen av 4D-seismikk over de siste 10 år i Nordsjøen og Norskehavet til å være mer enn 22 milliarder kroner.      

Hittil har det meste av forskningen fokusert på kvalitative aspekter:

  • skille mellom drenerte og udrenerte deler av et reservoar med sikte på å lokalisere gjenværende olje- og gasslommer
  • kartlegge forkastningsbundne reservoarsegmenter
  • trekke slutninger om hvorvidt forkastinger er væskegjennomtrengelige

I den senere tid har oppmerksomheten imidlertid blitt rettet mot utvikling av teknikker for innhenting av kvantitativ informasjon, herunder usikkerheter.

Tilnærmingen går ut på å integrere de seismiske dataene med all øvrig tilgjengelig informasjon fra kjerner, brønner og produksjons- og reservoarsimuleringer.

Et eksempel på dette er et 4D-seismikkbasert metningskart (et kart som viser de forholdsmessige andelene av olje og vann) over en del av Statfjord-feltet.

Boring har i ettertid vist at dette kartet var mer nøyaktig enn det som var utledet av konvensjonell reservoarsimulering. Et lignende forsøk pågår nå på det strukturelt mer komplekse Gullfaks-feltet.

Neste steg vil være å ta i bruk seismisk ”historietilpasning” ved å knytte 4D-seismikk opp mot strømningssimulering.

Dersom selskapet lykkes, vil dette gi en dramatisk forbedring av prognosene for reservoarers atferd under produksjon og oppdateringen av geologiske og petrofysiske reservoarmodeller.