Innhenting av geofysiske data på havbunnen er langt fra noe nytt for selskapet.

Mange år har gått siden vi skapte et paradigmeskifte innen offshore-seismikk ved å være først ute med å innhente seismiske havbunnsdata (SUMIC).

Metoden ble med suksess først brukt til å ”se gjennom” gasskyer som tilslørte deler av Tommeliten-feltet i Nordsjøen.

Siden har våre forskere brukt seismiske havbunnsdata for å kunne skjelne kvantitativt mellom seismiske effekter av bergartene og seismiske effekter av væsker (hydrokarboner og vann).

Mange av resultatene er tatt i bruk operativt. 

Metoden

Konvensjonelle seismiske undersøkelser utføres ved at hydrofon-sensorer i "streamere" som slepes etter et undersøkelsesfartøy.

Hydrofonene fanger opp lydbølgeinformasjon (trykk eller P-bølger) når disse reflekteres tilbake fra bergartene.

Prinsipp for innhenting av seismiske data på havbunnen.

Dessverre påvirkes P-bølger ikke bare av bergartstyper men også av porøsitet og væske. Derfor er det vanskelig å entydig fastslå fra konvensjonell seismikk om det er bergartstypen eller væskeinnholdet som endrer seg.

Ved å plassere geofoner på havbunnen, i tillegg til hydrofoner, er det mulig å innhente informasjon også om skjærbølger (S-bølger).

I motsetning til P-bølgene er S-bølgene nesten helt ufølsomme for bergartens væskeinnhold, enten det dreier seg om hydrokarboner eller vann.

Suksessfaktoren er samtolkning av P- og S-bølgedata. På denne måten kan geofysikerne mye lettere skille mellom effektene av bergarter og effekten av væsker.

Dette bidrar vesentlig til bedre geofysisk avbildning, noe som igjen bidrar til redusert risiko ved leteboring.