Vi mener et lavest mulig CO2-fotavtrykk er avgjørende for å være konkurransedyktig i fremtiden. Vi mener også at det finnes attraktive forretningsmuligheter i overgangen til lavkarbonsamfunnet.

Statoil anerkjenner de vitenskapelige bevisene for at klimaendringene er menneskeskapte, i tråd med enigheten i FNs klimapanel. Statoil ønsker å bidra til løsningen på klimautfordringene og lede an i omstillingen av energimarkedene ved å utvikle selskapet slik at vi støtter klimaambisjonene i Paris-avtalen. Slik skal vi fortsette å gjøre naturressurser om til energi på en bærekraftig måte.

Vår strategi fokuserer på å gjøre lave karbonutslipp til et konkurransefortrinn på tre måter. Vi reduserer CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon, vokser innen fornybar energi, samtidig som vi tar hensyn til klima i alle beslutninger. Dette betyr at vi utvikler porteføljen vår for å skape store verdier med lavt karbonavtrykk, for å sikre at vi også er konkurransedyktige i en lavkarbonfremtid. Vi må være en del av svaret på utfordringene verden står ovenfor.

Klimaveikartet vårt viser hvordan vi skal oppnå dette, og hvordan vi utvikler virksomheten vår for å bidra til å løse klimautfordringen.

Innen 2020 regner vi med å bruke opptil 25 % av forskningsmidlene våre på nye energiløsninger og energieffektivitet.

Vi har som mål å oppnå en årlig reduksjon i CO2-utslippene på 3 millioner tonn innen 2030, sammenlignet med 2017,

Innen 2030 regner vi med å bruke om lag 15-20 % av årlige investeringer på nye energiløsninger.

Vårt syn på klimaendringene

  • Klimatiltak må være forutsigbare, rettferdige, effektive og sikre kostnadseffektivitet. Videre må de ha internasjonal rekkevidde for å skape like vilkår i det globale markedet og unngå karbonlekkasje.
  • Prinsippet om at "den som er ansvarlig for utslippene skal betale" bør ligge til grunn for klimapolitikken.
  • Overlappende lover og forskrifter for utslipp av klimagasser bør unngås.
  • Klimatiltak bør være teknologi- og drivstoffnøytrale for å skape mest mulig innovasjon gjennom konkurranse i markedet.
  • Det er nødvendig med målrettede offentlige investeringer til forskning og utvikling, samt støtte til vekst i markedet for å stimulere til utvikling av ny og relevant teknologi. Nivået på støtten bør reduseres over tid, og fjernes i sin helhet for konkurransedyktig teknologi. 
  • Statoil ønsker initiativ som bidrar til økt åpenhet om resultater og risiko knyttet til klima

Et av hovedelementene i strategien vår er å utnytte mulighetene som ligger i overgangen til lavkarbonsamfunnet, og sikre at vår respons på klimautfordringen står sentralt i utviklingen av Statoil. En av våre viktigste oppgaver er å redusere utslippene fra våre eksisterende og framtidige prosjekter.

Fakling er den nest største kilden til CO2-utslipp i olje- og gassproduksjon etter energiproduksjon, og er et område hvor vi ligger i forkant. Statoil jobber for å stoppe rutinemessige fakling i all sin virksomhet innen 2030.

På norsk sokkel jobber Statoil systematisk for å redusere CO2-utslipp. I september 2017 nådde selskapet målet om å redusere årlige CO2-utslipp fra norsk sokkel med 1,2 millioner tonn, mer enn to år foran planen og 50% over målene som ble satt av den norske petroleumsindustrien i 2008. 

Metan er en klimagass som har vesentlig større innvirkning på drivhuseffekt enn CO2. Statoil trapper opp arbeidet for å redusere metanutslippene gjennom hele verdikjeden for naturgass, fra utvinning av olje og gass til distribusjon. 

Vi mener reduksjon i utslipp må skje i hele verdikjeden og har derfor stilt strengere krav til de som leverer logistikkløsninger, som for eksempel for forsyningsfartøyene vi benytter. Vi har allerede redusert utslippene med nesten 30 % sammenlignet med 2011, noe som bidrar på veien mot å bli den mest karboneffektive produsenten av olje og gass.

Klimaveikartet handler blant annet om vår stadig økende innsats og vekst innen fornybar energi. I Statoil er vi godt i gang med å etablere oss som et bredt energiselskap, og vi trapper opp investeringene i fornybar energi som et gradvis større supplement til olje- og gassporteføljen. Vår ambisjon er å investere i størrelsesorden 100 milliarder kroner frem mot 2030.

Statoil har vært aktivt involvert i havvindprosjekter i mer enn ti år, og satser på å utvikle lønnsomme prosjekter i utvalgte markeder. Hittil har vi investert rundt 2,3 milliarder USD, og brukt vår offshore-erfaring til å utvikle havvindparker i stor skala og en nyskapende flytende plattform-teknologi som gjør det mulig å produsere flytende vindkraft i dypvannsområder. 

Statoil har vært en pioner på karbonfangst og -lagring (CCS) i lang tid, og driver noen av verdens største prosjekter på dette området. Statoil jobber med CO2-lagring som en del av verdikjeden for et CCS-prosjekt som for tiden er under utvikling i Norge. Dette vil bli det første lagringsanlegget i verden som tar i mot CO2 fra flere industriaktører. 

Bedre teknologi og lavere kostnader har gjort solenergi til en attraktiv kraftkilde, som har utkonkurrert tradisjonelle energikilder i flere viktige markeder. I oktober 2017 investerte vi i vårt første solprosjekt i Brasil.

Investeringer gjennom venturefondet Statoil Energy Ventures er en måte å utvide vår horisont på og være en del av den teknologiske utviklingen. Fondet ble etablert i 2016 og forvalter 200 millioner USD. Det er et av verdens største aktive eierfond, med mål om å investere i attraktive og ambisiøse vekstselskaper innenfor fornybar energi. 

Vi jobber for å finne nye og uante muligheter med mindre utslipp for å ligge i forkant etterhvert som energimarkedet endrer seg. Vi er innstilt på å bruke opptil 25 % av våre forskningsmidler på nye energiløsninger og tiltak for utslippsreduksjoner innen 2020. 

Statoil har lenge vært en pioner på karbonfangst og -lagring (CCS). I dag er dette den viktigste teknologien for avkarbonisering av fossilt brensel. Vi har erfaring fra noen av verdens største prosjekter på området, og har hittil fanget og lagret mer enn 20 millioner tonn CO2 på Sleipner og Snøhvit. Målet med forskningen vår er å bidra til utvikling av CCS-prosjekter i kommersiell skala.

Vi ser etter muligheter til å skape synergieffekter mellom fornybar energi og verdikjeden for olje og gass. Å omdanne gass til hydrogen, samtidig som vi fanger og lagrer tilhørende CO2, vil for eksempel være en mulighet til å hjelpe våre kunder i kraft- og varmesektoren med å nå sine klimamål. Dette er fortsatt i en tidlig fase, men en spennende mulighet for å redusere utslipp fra naturgass i framtiden.

Vi tror vår erfaring med offshore-virksomhet vil være en viktig fordel når vi skal se på muligheter innenfor geotermisk energi. I 2016 boret vi verdens dypeste geotermiske brønn på Island. Målet var å undersøke hvordan den høye temperaturen dypt under bakken kan brukes til kraftproduksjon. Vi er nå midt inne i en spennende testperiode.

Statoils nye teknologistrategi forsterker forskningen vår på CO2-reduksjon og digitale løsninger, og den legger vekt på sikkerhet og høy verdiskaping. Vi er innstilt på å bruke opptil 25 % av våre forskningsmidler på nye energiløsninger og reduksjon av utslipp innen 2020. Vi tror det må til for å ligge i forkant etterhvert som energimarkedet endrer seg.

Vi har gjort klima til et hovedtema i vår visjon, strategi og resultatstyring. Både konsernledelsen og styret drøfter forretningsrisiko og -muligheter knyttet til klima jevnlig. Det kan være risikofaktorer i forbindelse med myndighetskrav, marked og teknologi, eller fysiske risikofaktorer. 

Vi har satt oss en rekke mål på kort, mellomlang og lang sikt for å måle framdrift og bidra til gode resultater i hele selskapet – også på øverste nivå. Vi har også innført krav som skal sikre at vi vurderer relevant klimarisiko i alle framtidige investeringsbeslutninger. Vi har og satt en intern karbonpris på minst 50 USD per tonn CO2 i alle prosjekter.

For å redusere karbonintensiteten i porteføljen som helhet, har vi satt oss et ambisiøst mål for CO2-intensitet og etablert en rekke nye retningslinjer for å nå det. Det betyr at  tungolje og oljesand ikke vil ha noen plass i vår framtidige portefølje.

Den nye letestrategien vår vil påvirke måten vi jobber på, avgjørelsene vi tar, og hva vi leverer. Det er økt fokus på ressurser med høy kvalitet. Dette inkluderer ressurser med god reservoarkvalitet, høy konsentrasjon av ressurser og lette hydrokarboner. Dette kommer i tillegg til tilgang til infrastruktur, konkurransedyktige skatteordninger og gode utviklingsmuligheter. 

Virksomheten vår må være tilpasset en framtid som sannsynligvis vil by på overraskelser og store endringer. For å sikre at vi tar hensyn til relevante risikofaktorer, bruker vi verktøy som intern karbonprising, scenarioplanlegging og stresstesting av prosjekter i forhold til ulike olje- og gasspriser. Vi stresstester også porteføljen mot scenariene til det internasjonale energibyrået, IEA, hvert år. 

Creating a low carbon advantage

Relatert innhold