Slik fraktet vi verdens største spar-plattform fra Korea til Norge

Aasta Hansteens 640 maraton-lange seiltur hjem 

Hvordan frakter du en 200 meter lang og 46.000 tonn tung farkost? Ikke bare noen kilometer, men halvveis rundt jorden? Aasta Hansteen vil snart komme på plass i Norskehavet, men det er først etter at en lang og spennende reise er tilbakelagt.

Rundt 300 km fra land, nordvest for Sandnessjøen i Nordland, flyter det snart en gigantisk installasjon på havet, forankret i havbunnen. Historien om Aasta Hansteen er historien om en annerledes plattform som la ut på en lang reise. Norges første, og verdens største spar-plattform, måtte rundt Afrika for å komme til sin endestasjon.

Det gigantiske flytende understellet til Aasta Hansteen var klar for den lange reisen fra verftet i Sør-Korea i april. Planlegging, nøyaktige vurderinger og beregninger måtte til for å få skroget ut i vannet, og deretter om bord på skipet og klart for avreise.

Det var verdens største tungtransportfartøy, «Dockwise Vanguard», som tok den litt spesielle utfordringen. Skipet er 275 meter langt og 79 meter bredt. Dette tilsvarer tre fotballbaner i lengden, og mer enn én fotballbane i bredden. Skipet er halvt nedsenkbart, som gjør at det ser mer ut som boligblokker som stikker opp fra havet, enn et skip under løfting av store installasjoner. Den gigantiske farkosten er dimensjonert til å løfte og frakte last tilsvarende 12 Eiffeltårn på én gang.    

See the sailaway from Korea

See an animation of the mating process

Enorme dimensjoner

Bare understellet til Aasta Hansteen i seg selv veier 46.000 tonn, og er 200 meter høyt, med en diameter på 50 meter. Til sammenligning er Oslo Plaza 117 meter høyt, altså 83 meter lavere enn Aasta-understellet. 

I løpet av de to månedene krysset plattformunderstellet flere hav på sin ferd til Norge. Fra Korea gikk reisen sør for India, og videre sørover for å runde sydspissen av Afrika. Da var det kommet knapt halvveis på reisen til første stopp: Høylandsbygd i Sunnhordland. Ferden var hele 14.500 nautiske mil lang, som tilsvarer nesten 26.900 km, eller over 640 maraton. Avstanden utgjør mer enn halvparten av avstanden rundt jorden.


Her ser du steg i prosessen med å rette det gigantiske flytende understellet opp i stående stilling Foto: Espen Rønnevik

Foto: Espen Rønnevik

Foto: Espen Rønnevik

Foto: Eva Sleire

Her ser du steg i prosessen med å rette det gigantiske flytende understellet opp i stående stilling Foto: Espen Rønnevik

Foto: Espen Rønnevik

Foto: Espen Rønnevik

Foto: Eva Sleire

Her ble skroget flytt av fartøyet, tauet videre til Klosterfjorden der det reiste seg i sjøen for så å bli forankret i Digernessundet i påvente av dekket, som  fulgte etter med skipet «Dockwise White Marlin» denne høsten. Dekket ankom Ølen 30. november. Snart skal det overføres til to andre fartøy for å bli koplet sammen med skroget ved Stord. 

Spente ansikter før overføring til skip

Å flytte et helt plattformdekk om bord på et skip krever sitt, og det var mange på verftet som fulgte spent med. Det har vært et stort prosjekt for både verft og Statoil, og størrelsen er av et omfang som gjør flytting og frakt både utfordrende og spennende.

Også plattformdekket måtte ta den lange turen vest- og nordover, og høsten 2017 kom den frem til Norge. I en omfattende operasjon skal den flytes på plass på toppen av det gule skroget som allerede ligger på plass. Da skal alt kobles sammen og gjøre klart før produksjonen starter i 2018.

Spar-plattformen Aasta Hansteen er den første av sitt slag på norsk sokkel, og er størst i verden. Plattformen vil bidra til å hente ut gass i ellers krevende forhold. Funnet ligger nemlig langt fra land, og utenfor etablert infrastruktur. Det dype havet, og krevende værforhold gjør det ekstra utfordrende å hente ut ressursene. 

Aasta Hansteen betegnes som et av de største og mest komplekse industriprosjektene noensinne. Fra plattformen er det bygget 480 kilometer med rørledninger, en strekning som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bergen. Med Polarled-rørledningen krysser for første gang norsk gassinfrastruktur polarsirkelen. 

Produksjonen starter i 2018, og gassen skal sendes til Nyhamna før den eksporteres til Europa.

Relatert innhold:

Her kan du lese om flere spennende prosjekter vi jobber med:

  • Løfterik sommer for Statoil

    Dette har vært en helt utrolig sommer. Jeg tror ikke vi har gjennomført så mange tungløft og installasjoner over et så kort tidsrom noensinne tidligere, sier konserndirektør Margareth Øvrum

  • Gina Krog baner vei for framtiden

    Den 11. september kan norske kvinner igjen ta det for gitt at de kan stemme ved Stortingsvalget. Det skulle bare mangle! Men slik har det ikke alltid vært. Nå er vi stolt av å kunne hedre høvdingen i den norske kvinnesaken i vår nyeste utbygging, Gina Krog. I likhet med sin navnesøster baner den vei for framtiden.

  • «Som å bo i et kjøleskap!»

    På Melkøya i Hammerfest blir naturgass fra Snøhvit-feltet kjølt ned til -163°C, for å gjøre den flytende. Bioingeniør Hennika Aalto Sivertsen har jobbet her i 10 år—like lenge som anlegget har vært i drift. Det er et spesielt arbeidsmiljø. «Det er som å bo i et kjøleskap!» sier hun.

Hvis du vil motta mail hver gang vi publiserer en ny sak, kan du abonnere her: