Nå inntar appene boreriggen. 

Kan spare milliarder ved å bruke app-teknologi for boring

Tenk om du kunne utviklet én app for ABS-bremser, én for lukeparkeringshjelp og én for GPS, og satt dem på en borerigg. Det er godt mulig det ville koste en del, men du kunne spart milliarder.

Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil

— Dette er så nær virkeligheten du kommer. Pål Skogerbø i MHWirth står inne i en slags hule bak to svarte stoler som ser ut som de kommer rett ut av en science-fiction film. (Egentlig så gjør de det, men mer om det senere). 

Bak ryggen hans lyser en hel rad med projektorer opp veggen, og det ser nesten ut som om han befinner seg på boredekket til Songa Enabler. 

— Her kan man teste teknologien med virkelige kontrollsystemer, med samme eksakt maskin og i samme arkitektur som på riggen. Og alt er koblet mot en reell brønnmodell sånn at man får helt realistisk respons når man borer i simulator. En perfekt lokasjon for å teste ut hvordan man kan bruke apper, eller såkalte smartmoduler, for å gjøre boring av brønn mer automatisk.

Mye å følge med på

Å bore offshore er en av de dyreste tingene du kan finne på å gjøre. Det koster i snitt omkring USD 450.000 i døgnet å leie en rigg, og det tar mellom 30 og 70 dager å gjøre selve borejobben med alt det innebærer. Og det er en stor del av grunnen til at det å bore brønner offshore er en aktivitet som ikke har sett de aller største innovasjonshoppene de siste tiårene. Det er rett og slett for dyrt å gjøre noe feil. Og i verste fall, gjør man noe feil, så kan det fort gå utover både mennesker og miljø.

Men hva om man kunne gjort noe som både gjorde borejobben sikrere, med færre feil og på kortere tid?

Det var spørsmålet Halvor Kjørholt stilte seg for ti år siden. Han jobber med boring og brønn i Statoil og så at med mengden brønner Statoil borer i året var potensialet stort.

— Det ligger veldig til rette for å la datamaskinen hjelpe til. Hjelpe med analyser, råd og sette grenser, sier han.

I ti år har han og flere borekyndige i Statoil prøvd seg litt frem, testet ut enkeltelementer og forsket.

Og de ser klare fordeler, selv om maskiner også gjør feil.

— Klart det kan skje feil med automatiske systemer, men har man gjort en feil en gang så gjør datamaskinen den aldri igjen, sier Kjørholt.

Og boreeffektiviteten har også økt en del de siste årene, men det er ikke bare å trå på gassen når man borer. For det å følge med mens man borer, analysere mulige utfall av hver eneste lille ting, samtidig som mengden repetisjonsoppgaver er enorm, det krever en hjernekapasitet som de færreste har. Derfor har det gått litt tregere enn det som er fysisk mulig.

Tore Weltzin

Vi har lyst på et «plug-and-play system» som kan brukes flere steder, for vi ser en gevinst når det kommer til effektivitet.

Tore Weltzin, boring og brønn, Statoil

— Å ha tilstrekkelig analytiske evner til å gjøre det raskere er rett og slett ikke menneskelig, sier prosjektleder Bjørn Rudshaug i Statoil. Han og Tore Weltzin fra boring og brønn i Statoil er enkle å engasjere når de er ute hos leverandør MHWirth. De peker og forklarer hvorfor, og forteller veldig gjerne om den første piloten som nå er gjennomført.

— Vi har lyst på et «plug-and-play system» som kan brukes flere steder, for vi ser jo en gevinst når det kommer til effektivitet, sier Weltzin.

Songa Enabler og feilene som aldri skjedde

Det var litt utfordrende å installere og ta i bruk systemet. Men når vi og borekontraktøren ble litt bedre kjent med systemet så var vi veldig fornøyde, sier Siren Mæland Dagestad.

Hun var en av de første som fikk ta i bruk automatisk borekontroll på boreriggen Songa Enabler sommeren 2017. Hun forteller at automatiseringen ga de bedre kontroll og et bedre beslutningsgrunnlag for hele operasjonen.

Vi hadde god kontroll på trykket da vi boret i ganske utfordrende formasjoner, og det gjorde at vi kunne utfordre borehastigheten.

Og resultatene er synlige i dataene.

— Dette er en feil som aldri skjedde, sier Bjørn Rudshaug mens han peker på en illustrasjon av en brønn som ble boret av Songa Enabler i Barentshavet. 

— Det er jo ingen som snakker om feil som aldri skjedde, men det viser at vi klarte å stoppe dem før de potensielt kunne blitt store feil som stoppet boreoperasjonen.

For selv om boreoperasjonen stoppes, så fortsetter taksameteret. MHWirth estimerer at med dagens 75-80% oppetid så vil de resterende prosentene utgjøre omkring 10 milliarder kroner i året. De ser enorme gevinster i å lage et åpent grensnitt hvor ulike aktører kan levere inn ulike datamoduler, rett og slett litt som en slags app store. 

For om operasjonen automatiseres så kan man oppdage feil før de blir feil, og øke hastigheten. Da mener Statoil og leverandørene at det er realistisk å kutte tidsbruken på en brønn med opp mot 20 %. Hvis man da har en brønn som ville tatt 50 dager å bore, og en rigg som koster USD 450.000 i døgnet, så vil man spare 4,5 millioner dollar, eller nesten 37 millioner norske kroner. Per brønn.

Men hvorfor har man ikke gjort dette før?

Du vil jo ha ABS-bremser som fungerer av seg selv, ikke en ABS-operatør bak i bilen

Bjarne Sandrib i MHWirth forklarer hva som er unikt med måten de gjør det på

ABS-operatøren i baksetet

Bjørn Rudshaug forteller at det er flere grunner til at teknologien kommer nå. Den måtte modnes, testes, og ikke minst være en fullstendig pakkeløsning som kunne fungere sømløst på en eksisterende rigg. Og mange av elementene fantes jo fra før, men krevde menneskelige ressurser.

— Du vil jo ha ABS-bremser som fungerer av seg selv, ikke en ABS-operatør bak i bilen, sier Bjarne Sandrib i MHWirth. Han bruker dette som et eksempel på hva som er unikt med måten de gjør det på nå.

 

Automatisk borekontroll (ADC - Automatic drilling control)

  • Startet for over ti år siden med forskning sammen med IRIS, senere Sintef.
  • Blant annet finansiert gjennom Statoil Technology Invest som har stilt med risikokapital til flere nye selskaper som Sekal og IMS.
  • Midler fra Forskningsrådet via Petromaks og Demo2000 var helt avgjørende for å få til den første bruken på Songa Enabler sommeren 2017.
Bjarne Sandrib
Woldcam
Boreleder Siren Dagestad i Statoil fikk være med å teste automatisk borekontroll da Songa Enabler boret i Barentshavet i sommer.

Men også organisasjonen og industrien trengte litt tid på å modnes. Og de legger ikke skjul på at høyere kostnadspress, lavere oljepris og større vilje til å se på nye løsninger har vært med på å forløse automatisk boring.

Nå jobber ulike konstellasjoner av leverandører med sine tilsvarende løsninger, og med Statoil som en slags «dirigent» oppe i det hele for å ta arbeidet videre. Og de ligger ikke på latsiden.

—Vi skal ha en innovasjonstakt på dette som er rask. Om seks måneder igjen kommer det noe nytt, sier Rudshaug.

I tillegg til MHWirth jobber nå Schlumberger, NOV og Baker Hughes med ulike varianter av automatisering. Og i MHWirths løsning brukes det blant annet moduler eller apper som er utviklet av Sekal, Shell, Schlumberger og Statoil.

Teknologien omtales i ordelag som «disruptive» og «transformerende», noe som får en litt annen betydning når vi er tilbake igjen i simulatoren til MHWirth på Forus. For passende nok har nettopp disse stolene spilt en birolle i to Transformers-filmer.

Så gjenstår det å se om løsningen de nå er i ferd med å rulle ut vil være like spektakulær.

Relatert innold:

Her kan du lese om flere spennende prosjekter vi jobber med akkurat nå:

Hvis du vil motta mail hver gang vi publiserer en ny sak, kan du abonnere her: