I 2035 vil Norge mangle 90.000 viktige fagarbeidere

«Det er vi som er fremtiden», sier lærlingene Ida, Stian og Jesper

«Vi må vekk fra ideen om at det er skam i å velge yrkesfag», sier Jesper Benjamin Stenersen (20), som begynte som lærling i Statoil i fjor. Innen 2035 vil Norge mangle 90.000 viktige fagarbeidere. Møt tre unge lovende som går i bresjen for endring. 

Fotos: DNs kommersielle avdeling, DNX

Når fristen for å søke videregående skole går ut i mars, velger mange allmennfag uten å være klar over at det finnes tolv veier til jobb via yrkesfagene.

– Halvparten av dagens Statoil-ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av de ti neste årene, sier Ida Sofie Granhaug (18) og legger til:

– Som jo bekrefter at vi er fremtiden.

Mange tror nok at yrkesfag kun handler om bil eller elektro og at det er dårlig med jobb, men det stemmer ikke.

Ida, 18

Ida Sofie Granhaug

For Ida betyr det varierte dager med en kombinasjon av logistikkarbeid, kjøring av truck og fysisk krevende arbeidsoppgaver, fremfor hodet i bøkene hun bare blir rastløs av.

– Jeg visste ikke hva eller hvor jeg ville etter ungdomskolen, kun at jeg måtte gjøre noe praktisk. Da jeg fant ut at det eksisterte en linje for Transport og logistikk – og fikk lastebilsjåfør-myten knust – bestemte jeg meg.

Lønnet reise mot framtidig yrke

Melkøya er et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet – den største utbyggingen i Barentshavet. Til sammen vil det bli boret 20 brønner for å hente ut milliardverdier utenfor Finnmarkskysten.

I august pakket 18-åringen livet sitt i esker, flyttet inn på brakke og kastet seg i det.

FAKTA

Statoil er et bredt energiselskap som forvandler naturressurser til energi til fordel for mennesker og til framgang for samfunnet.

Vi skal være en pådriver for viktige endringer verden trenger: Mer klimaeffektiv olje– og gassproduksjon, og sterk vekst i lønnsom fornybar energi

NØKKELTALL

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter.

2018 er yrkesfagenes år – og i fjor fikk mer enn 20.000 elever læreplass i en bedrift.
 

Ansvar som metode

De er unge og for mange av dem er lærlingtiden det første møtet med arbeidslivet. I halvannet år har kjemi og prosesslærling, Stian Grøsnes (20), jobbet med å sikre at alt går riktig for seg når gassen fra Snøhvit prosesseres i anlegget.

– Kjemi –og prosessjobben går kort forklart ut på å sørge for at alt fungerer som det skal og at sikkerheten alltid er ivaretatt. Det er ekstremt mye å lære seg, hver dag er en god blanding av både ting jeg mestrer og nye utfordringer, sier han.

ARBEIDSFAMILIE

Det blåser opp til 17 effektive minusgrader, mens Stian tar runden mellom rør og ventiler ute i anlegget. Formen, sier han, har utvilsomt blitt bedre av alle trappene som må forseres når verdens nordligste eksportanlegg for LNG trenger vedlikehold – hver dag.

– Jeg ville gjøre noe litt mer aktivt enn å alltid sitte på kontor. Her på Melkøya får jeg samarbeide med mange ulike mennesker og bryne meg på vanskelige oppgaver, med god hjelp. Man blir som en liten familie fordi man er sammen på skift hele tiden.

Høyeste punkt på anlegget er 65 meter og det tar sin tid å nå toppen i kulda, Stian forklarer mens han går. Blant annet hva som må gjøres, passes på og ikke minst – hvorfor han mener flere unge bør gjøre som ham;

Stian Grøsnes

Relaterte sider

LÆRLINGER SIKRER REKRUTTERING

Stian synes det er synd at unge i dag er av oppfattelsen at yrket han har valgt seg er utrydningstruet.

– Jeg hører at skrekken hos mange unge er å ikke få jobb, men det er ikke noe problem. At det ikke finnes jobb i olje –og gassindustrien er en myte. Jeg synes det er en utrolig interessant jobb og jeg vil gjerne fortsette her når jeg er ferdig som lærling til våren, sier Stian.

Ifølge direktør for læring og utvikling i Statoil, Andreas Holst, er det gode sjanser for det:

– I 2017 tok Statoil inn 141 lærlinger fra skoler over hele landet, i år er målsetningen cirka 160. Vi har et langsiktig perspektiv på lærling-programmet og øker antallet lærlinger for å sikre rekruttering av medarbeidere med viktig kompetanse for framtiden. Gjennomsnittsalderen i industrien er relativt høy, inntak av et betydelig antall lærlinger er nødvendig for å sikre etterrekruttering – uavhengig av konjunkturer.

Alle som fullfører lærlingtiden i Statoil, har mulighet til å søke om fast stilling.

– Hvor mange som har fått tilbud om jobb etter læretiden har variert gjennom årene. Det er derfor gledelig å kunne fortelle at 142 av våre tidligere lærlinger fikk fast jobb ved årsskiftet 2018 og at disse nå er nyutdannede fagarbeidere som vil arbeide både på land og sokkelen i Norge.

En del av noe

I tillegg til retningene kjemiprosess, automasjon og elektro som mange gjerne tenker på, rekrutterer Statoil til åtte øvrige fagdisipliner. En av disse er kontor og administrasjonsfaget, som Jesper Benjamin Stenersen (18) bestemte seg for å satse på.

Jesper Benjamin Stenersen

«Vi må vekk fra ideen om at det er skam i å velge yrkesfag»

Jesper, 18

Jesper beskriver hverdagen i kulissene hos Statoil som gjennomgående hektisk, og i motsetning til hva mange kanskje tenker om kontorfag: Spennende. Etter lærlingtiden vil han fortsette å studere i samme retning.

– Å være lærling i et stort konsern er veldig interessant, du ser ringvirkningene på nært hold og føler at du er en del av noe. Til tider er det mange baller i luften og flere frister samtidig, før roligere perioder jevner ut totalen.

At yrkesfag ikke har samme status som studiespesialiserende, liker Jesper dårlig.

– Jeg merker at det eksisterer en oppfatning om at yrkesfagene kun er for dem som er «dårlige» på skolen og som ikke klarer studiespesialiserende. Der er jeg helt uenig, du kommer fortere i jobb og blir introdusert til arbeidslivet tidligere. Vi må vekk fra ideen om at det er skam i å velge yrkesfag.