I Statoil mener vi at man kan sette en pris på karbon. Dette er faktisk noe vi må, ettersom det er en av de mest effektive måtene å bekjempe klimaendringer på.

Klimaendringene blir stadig mer alvorlige og merkbare: Isdekket smelter, det blir mangel på vann enkelte steder, mange fiske- og dyrearter står i fare for å bli utryddet og varmebølger blir stadig mer vanlig. Og som om dette ikke er ille nok, er det mange vitenskapsfolk som hevder at vi har verre ting i vente, med enda mer ekstremt vær og med FN som advarer om at verdens matvareforsyninger står i fare.

For å gjøre noe med dette må det handling til. Økt bruk av lavkarbonkilder og høyere energieffektivitet er utvilsomt en del av løsningen. Dette må imidlertid komme samtidig med en betydelig reduksjon i karbonutslipp fra kraftverk og tungindustri. Dersom vi ikke begynner å ta karbonet ut av kraftproduksjonen kan vi ikke skape de endringene som kreves for å nå klimamålene.

   

Vi vet at karbonprising virker. Hvis myndighetene i flere land setter en pris på karbon, vil næringslivet raskt følge etter.

– Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil

En kostnad på karbonforurensing bidrar til at forurenserne reduserer sine klimagassutslipp. Dette omtales ofte som karbonprising. Ved å sette en pris på klimagassutslipp (karbon), får både Statoil og andre selskaper, produsenter og forbrukere en motivasjon til å finne nye og kostnadseffektive måter å redusere utslippene på. Om de utformes på en god måte, kan systemer for karbonprising oppmuntre til en overgang fra kull til gass og investeringer i energieffektivitet og lavkarbonteknologi, som for eksempel fornybar energi og karbonfangst og -lagring (CCS).

Det finnes vanligvis to typer karbonprising: En karbonavgift, eller et krav til utslippskildene om å kjøpe tillatelser til å slippe ut (kalles også utslippskvoter). Ettersom slike kvoter er omsettelige, og utslippene begrenses av samlet antall tilgjengelige kvoter (et tak, eller på engelsk "cap"), er dette systemet kjent som et "cap-and-trade"-system.

Statoils syn er at karbonprising er den mest utprøvde og kostnadseffektive måten å bekjempe klimaendringer på. Statoils konsernsjef Eldar Sætre har vist til at Norge har hatt en karbonavgift i over 20 år, og at dette har bidratt til prioritering av investeringer og påvirket beslutningstaking i Statoil. ”Vi vet at karbonprising virker. Hvis myndighetene i flere land setter en pris på karbon, vil næringslivet raskt følge etter.”

Norge er ikke alene. Stadig flere land og selskaper tar nå klimarisikoen på alvor ved å sette en pris på karbon, og får reduserte utslipp, gode økonomiske resultater og en sunnere utvikling som resultat. 40 land har allerede satt en pris på karbon eller planlegger å gjøre det, mens 40% av det globale BNP er underlagt en eller annen form for kvotehandel med klimagassutslipp. Illustrasjonen over viser hvor karbonprising fungerer.

Da de lokale, nasjonale eller til og med overnasjonale karbonmarkedene først ble etablert, fokuserte de kun på sine egne avgrensede regioner. Men etter hvert som det opprettes stadig flere systemer for karbonprising, har muligheten til å omsette kvotene globalt oppstått, og vi ser mange likhetstrekk med finansmarkedene. Likevel er mange skeptiske til å introdusere et universelt system for karbonprising, og enkelte mener et system som dekker hele verden ikke lar seg gjennomføre. Nyere utvikling har imidlertid vist at det er mulig å skape en forbindelse mellom disse markedene.

For å oppnå dette vil det være viktig at man i det videre arbeidet blir enige om felles overvåking, rapportering og prosedyrer for verifisering som vil gjøre det mulig å knytte systemene sammen. Jeff Swartz, direktør for internasjonal politikk i IETA (International Emissions Trading Association), sier: – Drivkraften for å harmonisere ulike mekanismer for karbonprising blir stadig større. Flere land antyder at de har planer om å øke ambisjonene sine gjennom å handle utslippskvoter med andre land.

Drivkraften for å harmonisere ulike mekanismer for karbonprising blir stadig større. Flere land antyder at de har planer om å øke ambisjonene sine gjennom å handle kvoter med andre land. Gode karbonprissystemer som kan utvides gjennom tilkobling til andre systemer over tid vil både fremme miljømål og redusere kostnader.

– Jeff Swartz, direktør for internasjonal politikk i IETA (International Emissions Trading Association)

Sammenkoblingen av disse markedene har skjedd frivillig. Bilateral godkjenning av kvoter under "cap and trade" eller gjennom et felles sett med styringsmidler er den klart mest effektive måten å redusere globale utslipp på. Neste skritt for å sikre at dette globale karbonmarkedet er rettferdig og bærekraftig, er å opprette en global standard – en global karbonpris. Prisen på karbon vil innledningsvis variere i ulike områder, men som Eldar Sætre sier, er det avgjørende å skape et "rammeverk som gjør at de ulike karbonmarkedene og handelssystemene som allerede eksisterer kan knyttes sammen og utvikle seg i retning av en mer harmonisert global karbonpris."

Seks toppledere i noen av verdens største olje- og gasselskaper, Statoil inkludert, skrev en oppfordring til FNs klimapanel (UNFCCC) og presidenten for FNs klimakonferanse (COP21) om å bruke en global karbonpris som et sentralt element i en global klimaavtale. Dette vil gi energiselskapene langsiktig sikkerhet og stabilitet, oppmuntre til investeringer i lavkarbonteknologi og bidra til å redusere karbonlekkasje (et uttrykk som brukes til å beskrive flytting av produksjon til land med mindre strenge krav til klimagassutslipp). Selv om de ser at dette vil gi økte kostnader for olje- og gassindustrien, er topplederne enige om at det er nødvendig for å skape en bærekraftig framtid.

Karbonprising vil åpenbart medføre en ekstra kostnad i produksjonen vår – men et rammeverk for karbonprising vil også gi våre virksomheter og tilhørende interessegrupper et tydelig veikart for framtidige investeringer, like konkurransevilkår for alle energikilder på tvers av geografiske grenser og en klar rolle når det gjelder å sikre en mer bærekraftig framtid.

– Brev fra topplederne i BG Group, BP, Eni, Shell, Statoil og Total

Et klart mål for Statoil er ikke bare å sørge for at karbonprising kommer på dagsorden, men også at det faktisk blir en hjørnestein i arbeidet for å bekjempe klimaendringer.