En ventet fusjon?

StatoilHydro-fusjonen finner sted

I oktober 2007 ble fusjonen mellom Statoil og Hydro en realitet. På den tiden var det nye selskapet representert i 40 land og hadde 29500 ansatte. Fusjonen ble gjennomført på rekordtid – det gikk mindre enn et år fra forelagt ble lansert til StatoilHydro var en realitet. To sterke – og på mange vise svært ulike kulturerer – skulle bli en.

Det var flere forhold som kom til å tale for en fusjon mellom Norges to største oljeselskaper. Det var primært et behov for internasjonal konkurransekraft. Det ble sett som sløsing av ressurser og lite fornuftig å ha to norske aktører som konkurrert mot hverandre i en internasjonal konkurranse og om de samme prosjektene.  Fusjonen fikk bred støtte da den kom, også fordi et sterkere fusjonert selskap ville kunne utvikle norsk sokkel videre, gi økt verdiskaping og større aktivitet.

Ettertiden har vist at det er ingen selskaper som har brukt større ressurser på norsk sokkel enn Statoil. 

Ser mot utlandet

En ny epoke med internasjonale muligheter

Fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet åpnet for en ny epoke med spennende internasjonale muligheter for det fusjonerte selskapet, og for norsk olje- og gassindustri.  Gjennom å fusjonere kunne vi satse på flere og større lete- og utbyggingsprosjekter på samme tid enn det selskapene kunne klart hver for seg.

Med mer kapital, kunnskap og erfaring klarte selskapet å øke antallet operatørskap i forhold til partneropererte felt, og denne trenden med flere operatørskap vil fortsette å øke i tiden framover.

Brasil er bare ett av landene hvor Statoil og Hydro har fått utnyttet sin kompetanse fra norsk sokkel fullt ut, nærmere bestemt på Peregrino-feltet.

Vi har opparbeidet oss andre internasjonale posisjoner, som for eksempel i Tanzania, på østkysten av Canada, i Mexicogolfen, og med landbasert virksomhet i USA, og Statoil var det første selskapet som klarte å finne en utbyggingsløsning for Mariner-feltet, som ligger 250 km utenfor kysten av Skottland.

Sikter nordover

Fra ett til seks felt i nord

Vi har vært til stede i nord i over 40 år og like før fusjonen trådte i kraft, startet vi produksjonen fra Snøhvit-feltet i Barentshavet. Selv om Snøhvit var en pioner, og den første feltutbyggingen i Barentshavet, var hun det andre feltet det fusjonerte selskapet opererte i nord.

Siden 1997 har vi driftet Norne-feltet I Norskehavet fra Harstad. Siden fusjonen har Statoil vært en drivkraft bak utviklingen i nord. Som partnere har vi bidratt i å utvikle Skarv og Goliat-feltet. I dag er vi i rute til å starte produksjonen på det femte feltet i nord, Aasta Hansteen, i 2018. Samtidig er vi i ferd med å realisere nye muligheter med vårt sjette prosjekt i nord, Johan Castberg. 

Kombinerte to teknologidrevne grupper

Sterke innovasjonskulturer slo seg sammen

Statoil og Hydro hadde begge sterke fagmiljøer og innovasjonskulturer før fusjonen. Disse miljøene ble tidlig opptatt av å få 1+1 til å bli 3, og utnytte hverandres erfaring og kompetanse til å bli et enda sterkere teknologiselskap.

Ved å sette stordata i system, har selskapet gjennom «fast model update» (FMU) klart å få ned tiden det tar å oppdatere en reservoarmodell med alt fra 1-3 år, til ned mot et par dager. 

Andre eksempler på teknologiutvikling er at vi har klart å sette et tilnærmet komplett prosessanlegg på havbunnen, en milepæl som ble nådd i 2015 da Åsgard Subsea Compression kom i gang. Teknologien kan dramatisk endre utvinningsgraden på mange felt,

Hywind begynte som en tegning på et stykke papir fra to ingeniører i Hydro, i dag er ideen i ferd med å bli til en vindpark med seks turbiner utenfor kysten av Skottland, realisert av Statoil. Et eksempel på samspill.

Et mer robust selskap på norsk sokkel

Mange prosjekter, store investeringer, teknologiske nyvinninger, kraftig oljeprisfall, effektivisering, kostnadskutt og forbedring har på ulik måte preget norsk sokkel de siste ti årene. Det har vært krevende for mange, men helt nødvendig for en sokkel som har kommet ut med styrket konkurransekraft.

Havet er og blir Norges viktigste arena for verdiskaping, og olje og gass fra norsk sokkel vil være svært viktig for at en verden i vekst skal nå både energi- og klimamål. Norsk sokkel kjennetegnes av innovative løsninger, høy kompetanse og teknologiutvikling. Løsninger vi utvikler på norsk sokkel er med å løfte en global industri framover. Det vil vi kunne fortsette å gjøre innen klima og energi i mange tiår framover, og vi vil gjerne fortsette denne reisen.

Leting etter mer

-en fortsatt jakt for å møte verdens energibehov

Siden fusjonen med Norsk Hydro har Statoil-organisasjonen samlet all sin kompetanse på leting i én organisasjon.  Med en plass ved konsernledelsens bord og en sterkere organisasjon, har Statoil blitt et av verdens ledende leteselskaper.

Vi har hatt flere vellykkede leteprosjekter: Funnet av Pão de Açúcar (Brasil), Bay de Nord (Canada) og betydelige gassvolumer i Tanzania viser at Statoil er et leteselskap å regne med også utenfor norsk kontinentalsokkel. På norsk sokkel har funn i verdensklasse som Johan Sverdrup og Johan Castberg gitt sokkelen en fremtid som varer mye lenger enn mange hadde sett for seg.

Leting handler ikke bare om store funn.  På norsk sokkel har vi jobbet systematisk for å forlenge levetiden og sikre maksimale inntekter fra installasjoner gjennom leting i nærheten av eksisterende felt. Dette har gitt lengre økonomisk levetid gjennom betydelige og verdifulle volumer

Å tenke utenfor boksen

- hvordan vi utvikler nye energiløsninger

På mange måter var det aktiviteten i Hydro som la grunnlaget for satsningen på havvind. Sammen med kompetansen fra olje og gass og erfaring fra marine operasjoner, har Statoil nå en sterk posisjon innenfor fornybar energi og offshore vind.

Selskapet har allerede fått et godt fotfeste gjennom de tre vindparkene Sheringham Shoal, Dudgeon og Hywind Scotland. Samtidig arbeides det med havvindprosjektet Doggerbank, som sammen med de tre andre vindparkene har potensiale til å forsyne fem millioner britiske hjem med energi. Vindparken Arkona utenfor Tyskland settes i produksjon om to år, og vi har også sikret oss en attraktiv havvindlisens utenfor New York.

I oktober 2017 starter turbinene på verdens første flytende vindpark – Hywind. Tidligere har man vært avhengig av bunnfaste vindturbiner til havbunnen, og vindparker kunne derfor tidligere kun brukes på grunne havområder. Den nye teknologien åpner nå helt nye muligheter for produksjon av fornybar energi i dype havområder. Utviklingen går raskt, og nye energiformer har potensiale til å utgjøre 15-20 % av Statoils totale investeringer i 2030. 

Å gi tilbake – vår verdiskapning

Skatt til Norge

Siden fusjonen i 2007 har Statoil betalt nærmere 1.000 milliarder kroner i skatt til staten, i tillegg til betydelige beløp andre steder i verden.

Avkastning til aksjonærene

Solid avkastning til tross for kraftig nedgang i oljeprisen: Samlet avkastning til aksjonærene på 29 % i en periode hvor oljeprisen falt med 34 %. 

Utbytte til aksjonærene

Siden fusjonen har Statoil utbetalt mer enn 200 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer, hvorav om lag 2/3 til staten

Norske leverandører

Siden fusjonen har Statoil anskaffet varer og tjenester for over 1000 millarder kroner fra norske leverandører