Alle monner drar—

sammen kuttet de mer enn 1,1 millioner tonn CO2

Flere mennesker vil trenge mer energi i fremtiden samtidig som man jobber for å nå ambisiøse klimamål. Da må olje- og gassindustrien tenke annerledes. Maskinist og nå energileder Knut Simon Helland i Statoil mener dette byr på muligheter for bransjen, ikke bare utfordringer.

—Det føles jo alltid mye bedre når man kjenner at man bidrar til en bedre løsning.

Knut Simon Helland pleide å bygge motorer. Detaljert arbeid hvor hver lille enkeltdel spiller en avgjørende og viktig rolle for at motoren skal gå. Hvorfor kan man ikke tenke på samme måte med Statoil, spurte han seg.

I en verden som krever mer energi hver dag, men hvor klimaendringene er en reell trussel, kreves det bedre, og ofte helt nye løsninger.  I Statoils lavkarbonmotor spiller hver lille del en viktig rolle.

Og alt handler om å møte utfordringene som kommer.

—Det føles jo alltid mye bedre når man kjenner at man bidrar til en bedre løsning

Knut Simon Helland - Energileder for norsk sokkel i Statoil

Alle må dra lasset

Sommeren 2014 begynte Knut Simon Helland i jobben som Energileder for norsk sokkel. Han så raskt at Statoil måtte kutte i utslippene, men at dette måtte gjøres uten å øke kostnadsnivået i industrien.

Da oljeprisen sank som en stein, og det ble enighet om den historiske klimaavtalen i Paris i desember 2015, ble behovet for å sette inn støtet enda større.

Helland ønsket å gjøre klimamål og energieffektivitet til noe alle i Statoil kunne bidra til. Ved å dele opp målene i mange små mål innen rekkevidde fikk han de fleste til å føle at de kunne bidra. 200 små og store tiltak for å effektivisere og kutte ble satt i verk, og resultatene lot ikke vente på seg. Som følge av jobben reduserte Statoil CO2-utslippene med 1.100.000 tonn kun fra offshoreinstallasjonene i Norge.

—Se for deg at du jobber to ukers turnus på en plattform. Du føler du skaper verdier for Norge. Men når du kommer hjem blir du møtt med skeptisisme og anklager om at du jobber i en skitten industri. Men ved at vi får alle til å bidra til å kutte utslipp blir det lettere å være stolt og kunne si at du for eksempel har vært en del av å skape et nytt vanninjeksjonsystem som reduserer utslippene betraktelig, sier Helland.

Han tror høye og vidløftige klimamål ofte er vanskelig for alle ansatte å ta inn over seg. Han jobber for å dele opp målene og bringe de innen rekkevidde for å sikre at folk engasjerer seg.

Et veikart for en bedre løsning

—Vi tror en lavkarbonfremtid vil gjøre oss mer konkurransedyktige i fremtiden, sier Bjørn Otto Sverdrup som er direktør for bærekraft i Statoil.

For å komme dit trengs en plan, et veikart om du vil. For Sverdrup er det en firedelt løsning som igjen består av små biter, akkurat som Hellands motor.

—Først av alt må vi kutte utslippene våre betraktelig. Faktisk med så mye som tre millioner tonn innen 2030. Deretter ønsker vi å utvikle nye og bedre tekniske lavkarbonløsninger. På samme tid jobber vi for å tilpasse porteføljen vår til en virkelighet hvor kostnadene og utslippene må være lavere. Og sist, men ikke minst, vi må gjøre alt dette samtidig som vi utvikler fornybare løsninger innen offshorevind, solenergi og geotermisk energi.

Ut av komfortsonen for å finne muligheter

Å effektivisere produksjonen og kutte i utslippene er bare en del av løsningen. Erfaring og teknologi fra kjerneområdene olje og gass vil være helt grunnleggende i jakten på og utviklingen av nye forretningsområder.

Først av alt må vi kutte utslippene våre betraktelig. Faktisk med så mye som tre million tonn innen 2030

- Bjørn Otto Sverdrup, Direktør for bærekraft i Statoil

—Det er spennende å være en del av et olje- og gasselskap som implementerer klima i ryggmargen av strategien. Vi kommer til å bruke mer penger på forskning og investeringer i ny energi, og vi tror satsingen vår kan bli en lavkarbonfordel for oss. Vi tror på en situasjon hvor vår lavkarbonproduksjon kan bli et konkurransefortrinn, sier Sverdrup.

Denne våren lanserte Statoil et klimaveikart for å nå disse målene. Som en del av veikartet og den nye og spissede strategien, jobber Statoil for å redusere CO2-utslipp fra olje og gass med tre millioner tonn i året frem mot 2030. Dette inkluderer enigheten om Konkraft-målet som innebærer kutt opp mot to millioner tonn innen 2030 målt opp mot 2020, samt tiltak utenfor Norge.

Hellands innsats for å effektivisere og kutte utslipp har blitt lagt merke til. Her mottar han Enovaprisen 2017 for arbeidet. Fra venstre: administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, Knut Simon Helland fra Statoil og markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.

I tillegg til å produsere olje og gass mer effektivt er målet nå å øke investeringene i andre verdikjeder.

—Vi kommer til å rette 15-20 prosent av investeringene våre mot løsninger innenfor ny energi i 2030, sier Sverdrup.

Det er ambisiøst, men Statoil har tidligere vist at de kan overgår forventningene. Sverdrup understreker at det er umulig å vite hvor selskapet er i 2030, for ikke å snakke om 2050.

—Alt vi vet er retningen forandringene går i, men vi vet ikke akkurat hvor vi kommer til å ende opp. Derfor må vi jobbe for å hele tiden være i front av utviklingen, og klimaveikartet skal hjelpe oss med det.

Vi har allerede forpliktet oss til å gjøre mer, og vi kommer til å levere. Vi gjør det vi kan nå, og vi kommer til å fortsette å gjøre vårt beste

- Knut Simon Helland - Energileder for norsk sokkel i Statoil

Forpliktet til å gjøre mer

Tidligere i år ankom gigantiske vindmølleblader Aker verft på Stord. Rotorbladene skal snart ut i havet for å bli til en del av verdens først flytende vindmøllepark. Plutselig ble de økte investeringene innen fornybar energi veldig synlig for naboene som hittil bare har sett plattformer og rør ved verftet.

Nå blir også muligheter innenfor solenergi og geotermisk energi vurdert sterkt.

Men er det nok?

—Vi har allerede forpliktet oss til å gjøre mer, og vi kommer til å levere. Vi gjør det vi kan nå, og vi kommer til å fortsette å gjøre vårt beste, sier Knut Simon Helland.

Hans del i det store puslespillet har ikke bare redusert utslippene betraktelig, men jobben han har gjort har og fått oppmerksomhet utenfor Statoil. I januar mottok han Enovaprisen 2017 for arbeidet. Enova er et statlig foretak som jobber for å utvikle energi- og klimateknologi samt bedre løsninger som kan redusere utslipp av drivhusgasser. For Helland var dette en stor anerkjennelse.

Helland og Sverdrup tror begge at Statoil vil være bedre forberedt på energiovergangen med et klimaveikart i hånden. Ikke bare som en industrileder innen karboneffektivitet, men også ved å ta de muligheten som byr seg innen fornybar energi og lavkarbonløsninger.

For ledelsen, og de som jobber offshore og på anleggene rundt om i Norge og verden, kan veikartet også fungere som mer enn et mål. Håpet for selskapet er at veikartet vil være en invitasjon til å jobbe sammen med og i Statoil for å realisere visjonene om å være med å skape fremtidens energimiks.

Statoils mål:

- Å finne, bygge ut og produsere olje og gass med mindre utslipp

  • Redusere CO2-utslipp med tre millioner tonn i året frem mot 2030.
  •  Holde utslippene av metan fra gassverdikjeden for gass under 0,3 % i Norge.
  • Statoil vil jobbe for å redusre utslipp per produserte fat med olje. Forrrige mål var utslipp på ti kilo per fat, dagens mål er åtte kilo innen 2030. Snittet i industrien er 18 kilo CO-utslipp per fat.
  • Eliminere rutinefakling innen 2030.

Ta en solid posisjon innen ny energy

  • 15-20 % av investeringene skal være innen ny energi innen 2030.
  • Statoil skal bruke opp til en fjerdedel av alle forskningsmidler på å finne nye energiløsninger.
  • Statoil skal investere 200 millioner dollar i investeringsfondet New Energy Ventures fund.
  • Statoil skal være med på industridugnaden OGCI Climate Investement fund som skal investere en milliard dollar for å finne teknologiske løsninger som gir mindre utslipp.

Fortsatt være troverdige

  • Statoil vil fortsette å støtte opp om karbonprising.
  • Statoil vil sette en intern karbonpris på minimum 50 dollar.
  • Statoil vil ha klimainnsats og –risiko som en del betydelig del av strategien, incentivene og beslutningsgrunlag.
  • Statoil ønsker å samarbeide med andre for å få alt dette til å skje.
     

 

Relaterte sider