Oppgang, nedgang og Johan Sverdrup

I tiåret etter fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassdivisjon har det vært høy aktivitet på sokkelen.

Leteaktiviteten tok seg opp og lisenspartnerne besluttet å bygge ut mange nye funn i perioden, med «elefanten» Johan Sverdrup på toppen av tronen, noe som la grunnlaget for en ny generasjon prosjekter.

Rekordinvesteringer

I løpet av de samme årene har mange pågående feltutbygginger nådd sluttfasen og startet produksjonen, som Tyrihans, Valemon, Gudrun og Gina Krog. Samtidig har det vært gjort store investeringer på felt i drift. Investeringsnivået økte kraftig i denne perioden, og ligger fremdeles høyt i historisk sammenheng, også etter oljeprisfallet. Økt ressursutnyttelse fra feltene er hovedgevinsten av disse investeringene.


Subsea Foto: illustration - Statoil

Gina Krog Foto: Ole Jørgen Bratland

Gudrun Foto: Harald Pettersen

Valemon Foto: Ben Weller - AP

Subsea Foto: illustration - Statoil

Gina Krog Foto: Ole Jørgen Bratland

Gudrun Foto: Harald Pettersen

Valemon Foto: Ben Weller - AP

Siden 2010 har våre årlige investeringer på norsk sokkel økt med 75 prosent. Gjennom ny teknologi, kombinert med innovativ leting og produksjon, kan vi nå utvinne verdifulle ressurser som tidligere ble ansett som utilgjengelige. Gode kloke hoder som tenker sammen har vært like viktig.

Vår industri skaper enorme verdier for den norske stat og gir like store ringvirkninger i fastlandsøkonomien i direkte og indirekte jobber og leveranser. I dag sysselsetter vår virksomhet om lag 180 000 personer i Norge.

Vi har som mål å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med ytterligere to millioner tonn innen 2030, totalt 3,2 millioner tonn per år

 

Vekst og lønnsomhet

I løpet av disse ti årene etter fusjonen har det skjedd en viktig endring. I perioden fram til 2013 førte stadig høyere priser til lønnsom vekst og høyere verdiskaping. Statoil oppdaget før mange andre at økningen i kostnader ikke var bærekraftig, og iverksatte forbedringstiltak før oljeprisene falt brått i 2014. Noen av tiltakene føltes drastiske og smertefulle, men det var en helt nødvendig endringsprosess som hele industrien etter hvert måtte gjennom. Vi har redusert kostnadene kraftig, og vi er blitt mer effektive og bedre til å planlegge, bore raskere og finne smartere løsninger.

Sentral for norsk økonomi

Olje- og gassindustrien vil fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi i mange tiår framover. Verdiskaping, investeringer, ringvirkninger, eksport og inntekter i Norge understreker den norske offshore-industriens betydning for norsk økonomi. De nye prosjektene vitner om at norsk sokkel også fremover vil spille en viktig rolle for økonomien. Vi skal heller ikke glemme at mange av de gamle feltene fortsatt har store gjenværende reserver, og flere av disse øker ved at små funn i nærheten blir koblet til.

Norsk sokkel vil fortsatt være bærebjelken i Statoil, og et viktig investeringsområde i årene framover. Siden fusjonen i 2007 har Statoil betalt skatter på nærmere 1000 milliarder kroner til den norske stat. Når det gjelder utbytte til aksjonærene, har Statoil betalt over 200 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer siden fusjonen. Om lag to tredeler av dette har gått til den norske stat.

Hva nå?

Statoil mener at det vil være mulig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel fram til 2030 og enda lenger. Selskapet har derfor følgende ambisjon: Statoil har til hensikt å opprettholde en lønnsom og bærekraftig produksjon på dagens nivå på norsk sokkel fram til 2030 og enda lenger.

Dette er imidlertid en utfordrende ambisjon, og for å lykkes må vi maksimere produksjonen fra eksisterende felt samt styrke konkurransekraften vår og lønnsomheten i våre prosjekter, i tillegg til å gjøre flere funn som kan settes i produksjon.

Statoil har en ambisjon om å være industriledende innen HMS. Norsk sokkel er viktig for at Statoil skal nå denne ambisjonen. Sikkerhet er sentralt i alt vi gjør i Statoil, og vi har nulltoleranse for HMS-hendelser.

Statoil har allerede nådd sitt mål for 2015 om å redusere de årlige CO2-utslippene fra norsk sokkel med 1.2 millioner tonn fra 2008 til 2020. Reduksjonen tilsvarer utslippene fra rundt 600 000 privatbiler hvert år, eller nesten hver fjerde bil på norske veier. Vi har som mål å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med ytterligere to millioner tonn innen 2030, totalt 3,2 millioner tonn per år.

Statoil-opererte installasjoner på norsk sokkel har en gjennomsnittlig CO2-intensitet på 9 kg per fat produsert olje. Gjennomsnittet på verdensbasis er 17 kg CO2 per fat. Statoils mål for 2030 er en karbonintensitet på 8 kg per produsert fat i vår globale virksomhet.

Vi har verdens strengeste krav til sikker og bærekraftig drift

En næring for nye tiår

Gjennom vår 50 år lange historie har næringen alltid beveget seg gradvis inn i nye områder, der vi har opparbeidet oss ny kunnskap og utviklet teknologi. Vi har verdens strengeste krav til sikker og bærekraftig drift, og vi har en grunnleggende egeninteresse av å samarbeide tett med andre næringer.

Aktiviteten i havet gir grunnlag for aktivitet og ringvirkninger på land. Den omfattende prosjektporteføljen som Statoil har utviklet de siste ti årene skaper enorme verdier for samfunnet og betaler store deler av den norske velferden. Dette forsterker olje- og gassvirksomhetens stilling som Norges viktigste næring for nye tiår.