Tok du båten fatt langs vestlandskysten sommeren 2017 fikk du kanskje øye på noe spektakulært. Fem flytende vindturbiner, 250 meter høye, ble slept til havs. En ny generasjon, bygget av Statoil. Hvordan kan det ha seg slik at et oljeselskap er blitt spydspissen innenfor flytende vindkraft?
  

Her i Stord har Monica Pettersen fulgt prosessen med å få vindturbinene på plass fra begynnelse til slutt. Hun er sammenstillingsansvarlig, og har sett hvordan området ved Kværner Stord har gått fra å være en nærmest tom tomt, til at fem enorme vindturbiner, en løfterigg og store mengder utstyr ganske plutselig ble et helt dagligdags syn. Alt i løpet av få måneder. Nå er det meste borte, og vindmøllene, eller mer korrekt, vindturbiner, er endelig på plass i havet og produserer strøm.

—Se her, i mars var det ingenting her, så i juni var det plutselig fem vindturbiner.

hywind Scotland employee
Monica Pettersen – sammenstillingsansvarlig – Statoil

På sensommeren forlot de havna, en etter en, og ble slept fra Stord hele veien til Peterhead nordøst i Skottland. En over 250 meter høy rørkonstruksjon som flyter vertikalt med tre blader på toppen som sakte men sikkert seilte over Nordsjøen. Ikke akkurat hverdagskost, med andre ord.

Monica Pettersen kom rett fra tungoljefeltet Mariner utenfor Storbritannia til vindmøller i Norge. Men det spranget var ikke så stort som det kan høres ut som: hverken for Monica, eller for Statoil. 

Fem vindturbiner, design og konstruksjon utført av et olje- og gasselskap. Hywind kombinerer erfaring og teknologi fra olje- og gassvirksomheten med kjent teknologi fra vindkraft. Også menneskene er de samme: de som har stått for de tunge løftene og ingeniørarbeidet er de som vanligvis bygger oljeplattformer.

Sammenlignet med olje- og gassprosjekter har de flytende vindturbinene vært et meget kortvarig prosjekt, men desto mer spennende og utfordrende.

Fordi Hywind er nytt, og annerledes. En blanding av gamle og nye leverandører har kommet sammen for å skape konseptet; noen har vinderfaring, noen har oljeerfaring, og noen har erfaring med marine operasjoner. I løpet av veldig få måneder har de bygd opp et lag som skulle levere på like kort tid. Til sammenligning varer olje- og gassutbygginger ofte i flere år. En av hemmelighetene Monica har for å få folk til å komme sammen i løpet av kort tid er noe så enkelt som vafler.

—Vi må bry oss om hverandre, og det betyr vafler, og klemmer, ler hun.

Toralf Ekrheim and Monica Pettersen ute på verftsområdet.

Dette er helt ulikt noe jeg har gjort tidligere. Det å komme til et sted hvor ingenting er etablert og hvor vi må bygge alt fra grunnen opp. 

Monica Pettersen—sjef for sammenstillingen av Hywind Scotland

Tett på i de provisoriske kontorlokalene på basen er Toralf Ekrheim. Han nikker gjenkjennende når Monica snakker om vafler og klemmer. Han er prosjektleder for NorSeaGroups arbeid på basen, men når vi spør han hva jobben hans er svarer han:

—Jeg bygger vindmøller, eller la meg omformulere, VI bygger vindmøller!

Han jobber vanligvis med logistikk og anskaffelser på kontrakten NorSea Group har med det Forsvaret, men han trengte ikke å tenke seg om to ganger da Hywind dukket opp. Når han går gjennom de gamle kontorbygningene som utgjør prosjektkontoret så er det tydelig at det ikke var på grunn av luksuriøse fasiliteter at han hoppet på Hywind-toget.

—Jeg pleier å si at det er to suksessfaktorer i dette prosjektet. Den ene er at vi sitter så tett på hverandre. Den andre er Monica, sier Ekrheim.

Og han har nok et poeng. Når vi går følger med gjennom kontorgangene og ut på basen er det Monica som leder vei mens hun snakker med de aller fleste hun ser. Den gode atmosfæren smitter.

—Det hadde vært veldig kjekt å bare få en ny bestilling nå, vi er så godt i gang, sier hun.

Det beste fra to verdener

Hywind i seg selv er et ganske enkelt konsept. En flytende vindturbin. Én del oljeerfaring, én del vinderfaring og en klype nysgjerrighet og oppfinnsomhet.

Og den kopler virkelig disse to verdener sammen. For menneskene som jobber her, er det ingen forskjell på å jobbe for oljebransjen. 

"Metoden er den samme som i oljeprosjekter; hvordan vi tenker er den samme", sier Jens Bjerrgaard som jobber som bas for Aibel på prosjektet.

Jens Bjerregaard, bas - Aibel

Bladene og nacellen, navet i turbinen, var de første delene som ankom Stord. Så å si rett fra lagerhyllene til Siemens i Danmark. Deretter kom tårnene, substrukturene og alt utstyret som måtte til for å sette alt sammen. Kjettingene og ankrene som skal holde vindmøllene på plass ble sendt rett fra Vicinay i Spania til Skottland før de tok turen offshore.

Det som for alvor gjør at Hywind skiller seg ut er det gule fundamentene. 78 høydemeter med stålrør som stort sett vil skjule seg under havoverflaten. For det er her oljeerfaringen kommer inn. En såkalt sparstruktur, ganske lik den enorme varianten som får den nye gassplattformen Aasta Hansteen til å flyte, er hemmeligheten som får vindturbinen til å flyte vertikalt—takket være 5500 tonn med ballast.

Går man under vindturbinene og rake, hvite tårn der de ligger på land er det vanskelig å fatte hvordan i all verden disse gigantiske rotorene skal løftes over på flytende gule strukturer i vannet. 

—Jeg må jo innrømme at akkurat den delen av prosjektet er veldig spennende. Jeg er jo helt sikker på at alt går etter planen, men det er jo et lite øyeblikk når de løsner kroken og slipper taket hvor man krysser fingrene litt ekstra, sier Pettersen.


Foto: Olaf Nagelhus Woldcam

Foto: Roar Lindefjeld / Woldcam

Foto: Espen Rønnevik / Woldcom

Foto: Øyvind Gravås

Foto: Olaf Nagelhus Woldcam

Foto: Roar Lindefjeld / Woldcam

Foto: Espen Rønnevik / Woldcom

Foto: Øyvind Gravås

Vindturbinen ble løftet av den enorme tungløftriggen Saipem 7000. En del av arbeidet ble utført på nattestid av sikkerhetshensyn. Deretter ble de slept én etter én til Peterhead utenfor Scotland, hvor de ble ankret opp.
.

Og det var ingen grunn til å uroe seg. Sommeren 2017 ble hun, resten av jobblaget og naboene på Stord vitne til noe de aldri hadde sett før. En gigantisk vindturbin med en diameter på 154 meter, og et nesten 100 meter høyt tårn ble løftet ut i fjorden og festet på en gul flytende substruktur.

Synet av tungløftfartøyet Saipem 7000 som gjorde jobben ble ekstra spektakulært på nattestid. Løftefartøyet, båter og vindturbiner ble plutselig hovedattraksjonen ute i fjorden.

Én etter én ble turbinene gjort klare for sin reise. Over Nordsjøen, hele veien til Peterhead i Skottland. For Monica Pettersen og resten av gjengen ble det derfor lite tid til en lang sommerferie i år. De mobiliserte i juli og tok turen over til Skottland for å sikre at alt gikk etter planene. Nå går vindturbinene opp til eksamen i det de begynner å levere strøm til de britiske øyer. Når sammenstillingssjefen ser tilbake på prosjektet så smiler hun, men hun er veldig klar på at de har blitt mange erfaringer rikere som kan brukes til å gjøre lignende prosjekter enda bedre og mer effektivt neste gang.

—Vi har ikke gjort dette før, ikke slik som dette. Vi ser jo at det er ting vi kunne gjort bedre om vi kunne gjort det igjen. Men sånn er det, man lærer alltid mer når man gjør ting i praksis og ikke bare på papiret, sier hun.

Toralf Ekrheim legger til:

—Vi har lært så mye, og vi ser mye potensial når det gjelder å gjøre prosessen mer effektiv, strømlinjeformet og industrialisert. Men som Monica sier, nå er vi så godt i gang, kan vi ikke bare få en ny bestilling?

Hywind Skottland pilot park skal levere strøm til omtrent 22.000 husstander, og begynte produksjonen i oktober 2017. 

Related pages