«Som å bo i et kjøleskap!»

10 ÅR MED LNG PRODUKSJON PÅ MELKØYA

På Melkøya i Hammerfest blir naturgass fra Snøhvit-feltet kjølt ned til -163°C, for å gjøre den flytende. Bioingeniør Hennika Aalto Sivertsen har jobbet her i 10 år—like lenge som anlegget har vært i drift. Det er et spesielt arbeidsmiljø. «Det er som å bo i et kjøleskap!» sier hun.

Fotos: Ole Jørgen Bratland / Helge Hansen

Når gass skal fraktes over store avstander gjøres den gjerne om til flytende naturgass, på engelsk liquefied natural gas (LNG). Når gassen komprimeres og kjøles til under -160°C kondenserer den, og volumet reduseres da ca. 600 ganger. Den kan da fraktes med spesialbygde gasstankskip.

Melkøya er Statoils LNG-anlegg i Hammerfest, og ble åpnet i 2007. Her prosesseres gassen fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, som ankommer i en 145 km lang rørledning. Gassen blir deretter eksportert i spesialbygde LNG-skip til Sør-Europa, og noen ganger til Asia.  

Nå som alt endelig går på skinner for Snøhvit er det nesten litt kjedelig!

Hennika Aalto Sivertsen, bioingeniør

hennika aalto sivertsen. Statoil employee
Hennika Aalto Sivertsen

Melkøya er Statoils LNG-anlegg i Hammerfest, og ble åpnet i 2007. Her prosesseres gassen fra Snøhvitfeltet i Barentshavet, som ankommer i en 145 km lang rørledning. Gassen blir deretter eksportert i spesialbygde LNG-skip til Sør-Europa, og noen ganger til Asia. 

Bioingeniør Hennika Aalto Sivertsen (42) er født og oppvokst i Hammerfest og er leder ved Snøhvits laboratorium hvor de analyserer prøver fra produksjonen, blant annet vann, gass, glykol og olje. I tillegg sjekker hun kvaliteten til produktene som selges.


Snøhvit: en tøff, arktisk 10-åring

Nå feires det 10 års-jubileum på Snøhvit og Melkøya—og Hennika har vært ansatt på Snøhvit helt fra produksjonsstarten. Riktignok har det vært en del år med utfordringer, men nå går anlegget som en drøm.

– Jeg kan huske at det har vært situasjoner her på anlegget hvor ansatte har måttet avbryte både juleferier og sommerferier for å få anlegget i gang igjen etter stans, sier hun når hun beskriver den fleksible gjengen på Melkøya.

Melkøya employees
En ny gruppe lærlinger er klar til innsats på Melkøya.

Anlegget er spesialdesignet for arktiske strøk hvor for eksempel det naturlig kalde sjøvannet brukes som kjølemedium i prosessen.

– Det er som å bo i et kjøleskap her! ler hun.   

De siste årene har anlegget hatt en regularitet i verdensklasse og er det eneste LNG-anlegget i verden som fanger og lagrer CO2 fra brønnstrømmen. Dette bidrar til at Snøhvit produserer LNG på verdens mest energieffektive måte. I tillegg har det også blitt gjort tekniske modifikasjoner som har robustgjort anlegget slik at det er rustet til å produsere LNG ut over hva det opprinnelig var designet for. 

– Nesten kjedelig nå som alt går på skinner

– De første årene var utfordrende, og det kan nesten sammenlignes med en periode med barnesykdommer, sier Hennika. Anlegget hadde hyppige problemer og måtte ofte stenges ned, forklarer hun, og legger til:

– Nå som alt endelig går på skinner for Snøhvit er det nesten litt kjedelig, ler hun mens hun sitter på laboratoriet på Snøhvit.

Anlegget produserer og eksporterer ca. 70 skipslaster med LNG hvert år. Det alene utgjør ca. 70 TWh, noe som gjør anlegget til en betydelig energiprodusent.

Snøhvits hovedmarked er for tiden Sør-Europa og Atlanterhavsbassenget. Anlegget har skapt verdier for over 100 milliarder kroner kun for LNG. I tillegg produseres det kondensat og LPG på Melkøya.

– Vi har ved tre anledninger sendt laster til Asia via Nordøstpassasjen, og hver LNG-last som skipes ut har for tiden en verdi på ca. 150 millioner kroner, forklarer Hennika.  

Et godt liv i arktiske Hammerfest

319 mennesker arbeider for Snøhvit, hvor 282 er fastboende i Hammerfest. I tillegg er ca. 200 kontraktører og underleverandører tilknyttet anlegget, og innbyggertallet i Hammerfest har økt med rundt 1500 til 10.500 etter at utbyggingen av Snøhvit ble vedtatt i 2002.

– Da jeg utdannet meg som bioingeniør tenkte jeg at den eneste arbeidsplassen for meg i Hammerfest ville være sykehuset. Jeg visste ikke engang at Melkøya hadde et laboratorium, sier Sivertsen, som flyttet hjem til Hammerfest fra Oslo ved oppstart av Snøhvit og fikk jobb ved laboratoriet.

Hammerfest city by night
«Det er ikke så grønt her i Hammerfest, og vi har utsikt fra alle kanter ettersom vi ikke har så mange trær. Men jeg har aldri angret på at jeg flyttet hjem igjen», sier Hennika.

– I 2009 ble vi Statoils første akkrediterte laboratorium. Vi analyserer prøver av gass fra turbinene, fordi dette rapporteres til myndighetene. Vi var veldig stolte den gang etter et omfattende arbeid ved å bli akkreditert, sier Sivertsen, som nå drømmer om at anlegget fortsetter å produsere stabilt slik at folk får tid til å fortsette å utvikle kompetanse i stedet for å hele tiden fokusere på å holde anlegget i gang.  

Men Hennika har andre drømmer også. Hun drømmer om å tilbringe hele somre sørpå i Finland hvor gresset er grønt og det gror epletrær.

– Det er ikke så grønt her i Hammerfest, og vi kan si det slik at vi har utsikt fra alle kanter ettersom vi ikke har så mange trær. Selv om det er værhardt angrer jeg aldri på at jeg flyttet hjem til Hammerfest, og jeg håper også at mine barn vil slå seg ned her når de blir voksne, sier hun og legger til:

– Familien min og jeg er nok fortsatt her i dag på grunn av olje- og gassindustrien.


Nattstemning på Melkøya-anlegget. Foto: Ole Jørgen Bratland

Eeva Henna Aalto er moren til Hennika og kunsteren bak verket «Energi i nord» Foto: Ole Jørgen Bratland

Gass som transporteres av en lokal bedrift. Foto: Ole Jørgen Bratland

Naturen rundt Hammerfest er vakker og spektakulær. Foto: Ole Jørgen Bratland

Nattstemning på Melkøya-anlegget. Foto: Ole Jørgen Bratland

Eeva Henna Aalto er moren til Hennika og kunsteren bak verket «Energi i nord» Foto: Ole Jørgen Bratland

Gass som transporteres av en lokal bedrift. Foto: Ole Jørgen Bratland

Naturen rundt Hammerfest er vakker og spektakulær. Foto: Ole Jørgen Bratland

Med Snøhvit inn i fremtiden

Snøhvit illustrerer langsiktigheten i olje- og gassindustrien. Med dagens kjente reserver vil LNG-anlegget på Melkøya være i drift til minst 2055, men med nye reserver og funn kan levetiden ytterligere forlenges.

Produksjonsdirektør ved anlegget, Unni Fjær, ser de lange linjer:

– Med dette tidsperspektivet blir det svært viktig for oss å jobbe målrettet og langsiktig med rekruttering av personell innen alle fagkategorier, både for å dekke egne behov, men også for å kunne gi fra oss kompetente medarbeidere for nye prosjekter i selskapet, sier hun.

Statoil apprentice
Jesper Stenersen – 18 år og kontorfagslærling på Melkøya.

Hammerfest LNG og Hammerfest videregående skole har gjennom flere år hatt et godt samarbeid. Statoil ønsker å ansette flest mulig med lokal tilhørighet.

Unni Fjær, Produksjonsdirektør

Gjennom Statoils lærlingeprogram tas det hvert år på landsbasis inn rundt 150 nye kandidater som får sin læretid på en installasjon i havet eller på et av våre landanlegg. Dette programmet har spesielt fokus på inntak av lærlinger fra våre tre nordligste fylker.

Videre vil Statoil de nærmeste årene ta inn et større antall fagarbeidere og unge ingeniører for å fylle opp i rekkene når «det store generasjonsskiftet» om noen år slår inn for full kraft.

– På Melkøya skal det i løpet av høsten ansettes nye operatører. Det vil gi mulighet for lokale fagarbeidere som ønsker å bo og jobbe i Hammerfest, sier Fjær.