For å være en moderne utforsker må du være delvis detektiv, delvis historiker og delvis teknolog. Men først og fremst må du være nysgjerrig. Vårt letepersonell samarbeider på tvers av fagområder for å løse problemene sammen. Finn ut hvordan vi arbeider med de neste funnene våre.

De tektoniske platene under jordens overflate beveger seg i omtrent samme tempo som fingerneglene dine vokser. Selv om det kanskje ikke høres mye ut, så utgjør det mye: jordens historie viser at Nord-Amerika og Europa har drevet over 4800 kilometer fra hverandre. Det er viktig å forstå disse foranderlige kreftene for å kartlegge verdens energireserver og planlegge framtidig leting.

Hvis du legger til dynamikk som endrer seg, for eksempel klima, elveløp, hellinger – og det uunngåelige at jo lenger tilbake i tid du går, jo større er usikkerheten – så betyr det at å finne ut hvor det ligger petroleum blir et puslespill der noen brikker mangler. Allie Kennedy Thurmon, leder i Leting i Statoil, forklarer:

– Vi må spørre oss selv, hvor var fjellene gjennom millioner av år? Hvor var strendene og korallrevene, hvordan var klimaet, hvor hadde vi regnbelter? Hvor hadde vi sand og ørken? Det tar mye tid å sette disse brikkene sammen, og usikkerheten er stor, sier hun.


– Så vi arbeider med å utvikle teknologier for jordsystem-modellering, som går ut på å lage modeller av jorden tilbake i tiden, ved hjelp av 4D. Det vi da kan gjøre er å skape et virtuelt, globalt laboratorium der vi kan teste de nye konseptene våre, sier hun.

Geomodellering, også kjent som teknologi for jordsystem-modellering, har endret forskernes mulighet til å kartlegge det som ligger dypt under føttene våre. Gjennom bruk av firedimensjonal visualiseringsteknologi er jordsystem-modellering basert på de mange geografiske forholdene og kartlegger en tilsynelatende fortegnet jord. Ved å «spole tilbake» jordens geografiske sammensetning, gjør teknologien det mulig for geologene å forutsi hvor den økonomisk lønnsomme petroleumen ligger i dag. 


– For å utvikle teknologier som denne behøver vi kloke hoder og flerfaglige grupper, som består av personer som forstår undergrunnen, hvordan platene beveger seg og hvordan klimaet har utviklet seg over tid, og de må være drevet av nysgjerrighet. De må ønske å bli kjent med de andres fagområde, for det er koblingene mellom disse underfagene som aldri er blitt gjort før som er så unikt, sier Kennedy Thurmon.

For å planlegge scenarier ved hjelp av geomodellering må det opprettes flerfaglige grupper. Scenariene som teknologien kan produsere må analyseres av fagfolk på områder som for eksempel tektonikk, klimatologi, sedimentologi og geokjemi. I virkeligheten er teknologien et lappeteppe av flere vitenskapelige fagområder, og det kreves mye framsynt arbeid for å integrere de forskjellige trådene og se hele bildet. Ved å ta høyde for forskjellige faktorer, som for eksempel tropisk eller fjell-lendt terreng, og kombinere forskjellige fagkunnskaper, kan gruppene diskutere, samarbeide og kryssjekke for å lage prognoser om dagens energireserver.


Det har ikke alltid vært så komplisert. I de første årene med oljeutvinning var det prøving og feiling som gjaldt for å finne ut hvor en skulle bore, basert på minimale data som likevel gav store funn. Dette førte til store og lukrative funn med relativt lave kostnader. Men hvis de tidlige årene med leting etter energikilder var preget av forutsigbarhet, handler de moderne tidene om usikkerhet.

Siden de lett tilgjengelige reservene er allerede funnet, er dagens utforskere nødt til å bevege seg inn på nye områder eller allerede utforskede områder med nye data, eller se på gamle data med nye øyne. Leting i dag innebærer å sette sammen de data vi allerede har, og se på hele petroleumssystemet under ett. Samtidig som dette ikke er et nytt konsept, er det utfordrende å bruke. Du kan ikke se på kilde, forseglende lag eller reservoarer uten å forstå forholdet mellom dem. Alt dette betyr at de forskjellige leteavdelingene samarbeider nå på en måte som ikke var vanlig tidligere.


EN FLERFAGLIG TILNÆRMING

Vanligvis arbeider strukturgeologer med forseglende lag, geokjemikere med kilden og stratigrafer med reservoaret. En flerfaglig tilnærming, der fagområdene lærer å snakke hverandres språk, markerer en av de klareste endringene i hvordan vi ser på moderne letevirksomhet fra et organisatorisk perspektiv.

– Folk må kunne spørre seg selv, hva om? Og deretter må de være i stand til å utvikle teknologi for å svare på slike spørsmål. Lidenskapen hos våre ansatte, kombinert med ledende teknologi, har ført til at Statoil er blitt et av de ledende leteselskapene de siste årene. Ved å kombinere nye teknologier, som er utviklet og forsket på med den lidenskapen, vil kreativiteten og utholdenheten øke sannsynligheten for at vi vil lykkes også i framtiden, sier Allie Kennedy Thurmond.

Lidenskapen hos våre forskere, kombinert med ledende teknologi, har gjort Statoil til et av de mest framgangsrike leteselskapene i verden.

– Allie Kennedy Thurmond, leder i Leting i Statoil

Gjennom å se på letevirksomheten på denne måten kan letefolkene redusere risiko til et minimum ved å sørge for at teorier som kommer fra et bestemt fagområde sjekkes mot andre fagområder. Det betyr at mennesker må bruke sin fantastiske hjerne til å samarbeide for å overvinne barrierene i naturen, og bruke nyskapende teknologi for å tette hull i vår tenkning og redusere usikkerhet. For å være en moderne utforsker må en ha evnen til å være teknologisk nyskapende, arbeide på tvers av fagområder og ha en forståelse for knappheten på ressurser som bransjen står overfor.