Intervju med Kristin Aamodt, Leder for Statoil Technology Invest (STI)

Som leder for Statoil Technology Invest (STI) skal Kristin Aamodt løfte fram gode ideer fra gründerselskaper som skal bidra til mer effektiv og bærekraftig utvinning av olje og gass. Vi tok en prat med henne for å forstå mer om hvordan STI opererer.

Statoil employee

Navn: Kristin Aamodt

Stilling: Leder for Statoil Technology Invest

Tid i Statoil: Ni år

Utdannelse: Siv.ing., NTNU, 2003

Fritidsinteresser: Jeg er glad i natur og sport, og særlig terrengsykling. Jeg har blant annet en 35. plass i VM, men mitt personlige høydepunkt var da jeg vant et prestisjefylt etapperitt i Alpene.

I ”Når gode råd er unge” var et av rådene Statoil fikk at selskapet bør bli enda dyktigere til å samarbeide med oppstartsselskaper og gründere. Argumentet fra de unge var at det finnes mange små selskaper som tør å tenke nytt og annerledes, og at Statoil gjør lurt i å lytte, lære og samarbeide med disse. Jobben til Kristin Aamodt er å lede enheten STI, som gjør nettopp det.

Kan du forklare hva STI er?

—Jobben vår er å hjelpe til med å bygge opp nye leverandører i olje- og gassmarkedet. Dette gjør vi ved å investere i oppstartsselskaper som har banebrytende teknologi. Gjennom vår investering hjelper vi selskapene med å få de gode ideene omsatt til produkter og tjenester som Statoil og andre kunder kan kjøpe. Hver gang vi lykkes, får Statoil bragt fram en ny potensiell leverandør, mens gründeren får en gevinst og ideen sin satt ut i livet. Vi har holdt på med dette i over 15 år, og lykkes godt. 

Hvor mange ideer vurderer dere i løpet av et år?

—Vi vurderer mellom 300 og 400 ideer og selskaper i året. Det skjer både ved at gründerne kommer til oss, og ved at vi oppsøker dem. Vurderingene gjøres i nært samarbeid med de ulike fagmiljøene i Statoil, sånn at sjansen er størst mulig for å gjenkjenne og satse på et gullegg.

Og når dere finner et potensielt gullegg?

—Da investerer vi og får en eierandel på typisk mellom 10 og 40 prosent. Størrelsen på investeringen varierer, men ligger ofte i området 10 til 100 millioner kroner per selskap. Vi er aktive eiere og hjelper selskapet med å forstå hvordan de kan utvikle et produkt som kunden vil og kan kjøpe—enten kunden er Statoil, eller andre oljeselskaper. Vi hjelper også til med hvordan selskapet bør organiseres og finansieres. 

Hvordan måler dere om dere lykkes?

—Vi har lykkes godt når vi både klarer å få solgt selskapet for mer enn vi har investert, og selskapet har klart å selge produkter til Statoil slik at det skaper merverdi i våre operasjoner. Det kan for eksempel være at vi greier å produsere mer olje fra eksisterende felt, at vi finner mer olje, eller kan produsere på en mer bærekraftig måte.

OM PROSJEKTENE

Arne Kjørsvik, CEO Eelume Subsea Invention

—Samarbeidet med Statoil er avgjørende for utvikling av vår banebrytende undervannsrobotikk. Utvikling og testing av vår farkost under vann skjer i tett samarbeid med et kompetent Statoil-miljø som tør å satse på nye teknologi som gir økt effektivitet.

—Betydningsfulle bidrag som Eelume nyter godt av er blant annet lett tilgang på kompetanse og realitetstilpassing av operative krav til teknologien. Samarbeidet med Statoil er organisert gjennom et STI LOOP-prosjekt som har avtalte leveranser, noe som driver utviklingen, og gir et viktig økonomisk bidrag til å kunne utvikle teknologien.”

Eelume-ProSjektet

  • Eeelume er en slangerobot som vedlikeholder undervannsinstallasjoner.
  • Pilotprosjektet mellom Eelume, Kongsberg Maritime og Statoil startet i 2016.
  • Den batteridrevne slangeroboten vil gjøre det enklere og mer kostnadseffektivt å både utvikle og vedlikeholde undervannsanlegg i framtiden.

Corvus Energy Limited

  • Corvus Energy Limited har utviklet et batterisystem for bruk om bord på skip. Med slike batterier kan skip kjøre med enten ren elektrisk framdrift, eller kombineres med diesel eller LNG på en hybridbåt
  • Corvus var det første selskapet som installerte Li-Ion-batteri på et forsyningsskip.
  • Statoil har i dag to forsyningsskip med hybriddrift, og jobber kontinuerlig med å se på nye løsninger innen dette.
  • Batteriet lades med landstrøm når skipet ligger til land. Med hybrid-drift kan motoren gå mye mer optimalt, spare drivstoff og redusere CO2-utslippene med mellom 20 og 25%.

Hvor mange prosjekter lykkes dere med?

—Målt etter finansiell avkastning for oss, ser vi typisk at ⅓ av selskapene lykkes veldig godt, ⅓ gjør det brukbart, mens vi i ⅓ av selskapene ikke klarer å skape verdi. Den andelen er vi veldig fornøyde med.

Er dere fornøyd med at kun ⅓ av investeringene blir en suksess?

—Definitivt. Man må huske på at i gründer-verden er det bare noen få prosent som virkelig lykkes. Vi jobber selvfølgelig for suksess i alle selskapene vi går inn i, men av og til må vi tørre å gå inn i selskaper med innovativ teknologi som ikke er garantert suksess i markedet. Hvis vi lykkes 100 prosent med våre investeringer, er vi ikke offensive nok. I denne bransjen går utviklingen så raskt nå at vi må våge å tenke stort—og tørre å satse på uprøvd teknologi.

Hva kjennetegner prosjektene som lykkes – og prosjektene som feiler?

—Prosjektene som lykkes har til felles at de  bygger på en god idé, har unik teknologi, et godt team bak seg og at det finnes et stort nok antall kunder som bare «må ha» denne løsningen. «Kjekt-å-ha»-løsninger når ikke opp, særlig ikke i disse tider med kostnadskutt og strenge begrensninger på pengebruk.  

Når prosjekter vi har investert i ikke lykkes, kan det skyldes endrede rammebetingelser, eller konkurrenter som kommer opp med lignende løsninger raskere enn antatt. Den største utfordringen er likevel å komme trygt gjennom dødens dal.

Dødens dal?!

—Det er det uhøytidelige navnet på tiden fra selskapet er etablert og til det begynner å tjene penger. Denne perioden varer ofte lenger og koster mer enn gründeren har tenkt seg. Det kan bli noen tøffe år. Så lenge vi har tro på at selskapet vil lykkes, bidrar STI med kapital og kompetanse, slik at selskapene ikke bukker under i denne fasen. Men dette er ofte krevende.

Hva slags forhold har Statoil til forskermiljøer, for eksempel ved NTNU?

—Vi har veldig god kontakt med ulike forsker- og fagmiljøer. Det gjelder både internasjonale og norske miljøer, som på NTNU. Blant annet har STI en god dialog med NTNU Technology Transfer Office som også hjelper gründerbedrifter med teknologi utviklet ved NTNU til å lykkes kommersielt. STI har per i dag cirka 20 selskaper i porteføljen sin. Mange av dem har sitt utgangspunkt fra NTNU og andre forskermiljøer.

Kan du beskrive et slikt selskap som STI nå løfter fram?

—Eelume-konseptet er en slangerobot som vil endre både måten dagens plattformer som står på havbunnen vedlikeholdes på, og hvordan morgendagens anlegg bygges. I dag utføres alt vedlikehold ved våre undervannsanlegg med avanserte undervannsfartøyer. De er store og tunge, koster mye i drift og det kan ta tid å mobilisere dem når et problem oppstår. Med Eelume vil halvparten av oppdragene kunne gjøres mye raskere og enklere. Roboten vil være batteridrevet og stå permanent på havbunnen. I en egen undervannsgarasje vil nødvendig utstyr kunne festes på slangeroboten, inkludert kameraer, børster og ulikt verktøy, før den sendes ut på oppdrag. Den blir med andre ord en slags ”Subsea Swiss army knife”—alltid klar til dyst.

Hvilken rolle spiller STI i prosjektet?

Eelume er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Kongsberg Maritime og STI.  STI støtter prosjektet finansielt og deltar med Statoil-fagfolk som kan drive undervannsinstallasjoner og vet hva som er viktig i produktutviklingen. Det føres en løpende, tett dialog slik at selskapet utvikler produktet i henhold til hva en kunde som Statoil vil ha behov for. Planen er at Statoil skal være den første brukeren av slangeroboten, og vi planlegger nå et pilotprogram.

Kan du kort beskrive et STI-prosjekt som er tatt i bruk kommersielt?

Et eksempel på suksess er selskapet Resman, som har utviklet en tracer-teknologi som gjør at vi kan overvåke oljereservoarer på en smartere måte. STI investerte i dette selskapet i 2005 og vi solgte oss ut i 2015. Da hadde vi oppnådd en mangedobling av investert kapital og implementert teknologien på et tretti-talls brønner i Statoil.  

Hva gjør STI for å bidra til en mer bærekraftig olje-og gass industri?

—Vi leter etter ny teknologi som kan redusere CO2-utslipp fra vår virksomhet. Et eksempel på et selskap vi har investert i er Corvus Energy, som var det første selskapet som utviklet en batteriløsning som var robust og pålitelig nok å settes om bord på forsyningsskip i Nordsjøen. Batteriet lades opp med landstrøm når skipet ligger fortøyd til land, og gjør dermed at vi får  hybriddrift med diesel og batteri. Ett slikt oppladbart batteri tilsvarer kraften til ti Tesla-batterier og reduserer skipets klimagassutslipp med inntil 20 prosent per år. Det tilsvarer 2000 tonn CO2, eller at man fjerner over 1000 biler fra veiene et helt år.

Har Corvus’ teknologi påvirket bransjen på noen måte?

—Ja, som en av de mest erfarne på dette området har Corvus bidratt til å sette standarder for hvordan sikkerheten til batterier for det marine markedet skal ivaretas. Flere leverandører jobber nå med å utvikle nye batterier. Dette er positivt for Statoil, offshorebransjen og, ikke minst, miljøet. 

Hva tenker du om STIs vei videre?

—Jeg er en uforbederlig teknologioptimist! Vi jobber allerede med mange spennende prosjekter som bidrar til å redusere utslipp og styrke bærekraften. For å lykkes videre framover, tror jeg det blir enda viktigere å samarbeide med små og innovative miljøer og selskaper i årene som kommer.