Den enkleste plattformen på norsk sokkel 

Et helt nytt konsept for norsk sokkel er nå under bygging i Nederland. Oseberg Vestflanken 2 skal bygges ut med en ubemannet brønnhodeplattform – trolig den enkleste plattformen på norsk sokkel.

Magne Bjørkhaug er arkitekten bak det nye konseptet, som fikk plan for utbygging og drift godkjent helt uten kommentarer, verken fra Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet eller Petroleumstilsynet.  

Bjørkhaug er mannen som får energi når folk sier «det har vi aldri gjort før». Hans svar er: Jeg vet det, det er nettopp det som er poenget.

Magne Bjørkhaug
Process Technology Advisor

Siden den nye installasjonen, Oseberg H, skal være ubemannet finnes det ikke boligkvarter, helikopterdekk, livbåter – eller en gang toalett om bord. 

Han er ansatt i Statoils enhet for forskning og teknologi, enheten som skal komme med ideer og konsepter som aldri har blitt prøvd før og finne nye løsninger. 

– Normalt ubemannet plattform er som en hytte på Geilo. Du er der ikke så ofte, men du har alt du trenger – og litt til. Ubemannet brønnhodeplattform blir som et sel på Finse: Du er der sjelden og tar med det du trenger, forklarer Bjørkhaug. 

Siden den nye installasjonen, Oseberg H, skal være ubemannet finnes det ikke boligkvarter, helikopterdekk, livbåter – eller en gang toalett om bord. Når brønner bores vil alle disse fasilitetene være på boreriggen, når plattformen er i drift får den ett eller to vedlikeholdsbesøk i året. Da knytter et spesialfartøy seg opp til plattformen med gangbro og alle fasiliteter er på skipet. Samme type skip skal brukes på vindfarmen Dudgeon i England.  

Gir liv til gamle giganter  

Historien begynner i 2012. Oljeprisen var fortsatt høy, men flere så behovet for enklere utbygginger i framtiden: Et konsept der de begynte på null og la til det som var nødvendig.  

Mottoet var: “Start with nothing and argue in from there”. Senere fikk de ett til: «Think big, build small»  

– Alle vet at vi kan lage store, avanserte prosjekter. Vi har egentlig aldri prøvd å bygge noe enkelt før, det var en litt ny tankegang, sier Bjørkhaug med et smil.  

Et kjapt blikk på porteføljen vår forklarer hvorfor vi trengte et nytt og enkelt konsept. På 80 og 90-tallet ble det bygget ut en rekke store felt med omfattende infrastruktur.  

Det som nå kommer er, med få unntak, mindre funn som kan knyttes opp til disse eksisterende gigantene. Slik kan de utnytte eksisterende infrastruktur og bli realisert, mens moderplattformene får ny føde inn. Slik kan disse forlenge levetiden og produsere mer av egne reserver. Det øker utvinningsgraden – og sikrer arbeidsplasser.  

Konsept søker bruker 

Havbunnsutbygginger har vært – og er fortsatt – et vanlig konsept, men med tredobling i prisen på havbunnsutstyr trengte vi flere løsninger. Ubemannet brønnhodeplattform er en god løsning for utbygginger med 5-12 brønner og - i alle fall foreløpig – havdyp opp til ca. 150 meter. Det er maks havdyp for dagens oppjekkbare rigger, som borer brønnene på felt som dette. 

Målet var å løse oppgavene på en ny og enklere måte, uten at det går ut over sikkerheten.  

– Den går vi aldri på akkord med. Aldri! 

De begynte med blanke ark. De første årene hadde de verken et felt eller reservoar å ta utgangspunkt i. De hadde et konsept med et nytt og Statoil-patentert prosessystem og var på jakt etter en første-bruker.   

– Så dukket Oseberg Vestflanken 2 opp – og det var en perfect match! Gleden var stor da lisensen besluttet å gå for konseptet, forteller Bjørkhaug.  

Før investeringsbeslutning ble balanseprisen for prosjektet redusert med 52 prosent! Først nå kunne prosjektet tilpasses reservoaret for å maksimere produksjonen.  Fire leverandører gjorde hver sin feed-studie, nederlandske Heerema trakk det lengste strået.

Magne Bjørkhaug forklarer hva en ubemannet brønnhodeplattform er, under et besøk på Heeramas byggeplass i Zwijndrecht, Nederland. 

Første av flere

Oktober 2016: Magne Bjørkhaug kommer ut fra det brakkelignende prosjektkontoret til Oseberg Vestflanken 2 på Heerema sitt verft i Zwijndrecht i Nederland. Han er på plass hver eneste uke

– Nå skal vi se hvor langt de har kommet.

Vi krysser veien over til de digre fabrikasjonshallene og vellyd strømmer mot oss. I alle fall vellyd for de som liker å se stål bli til strukturer, se forvandlingen fra tegning til byggverk; ingeniørkunst i praksis. Den høylytte hviningen fra sveising og kutting og den umusikalske pling-pling-lyden som advarer om at det pågår et løft. En kakafoni av lyder som betyr at her skapes det noe fra tegninger og tusenvis av stålplater. 

Plattformdekket som nå er under bygging vil veie om lag 1 000 tonn. Til sammenligning veide dekket til Valemon ca. 10 000 tonn.    

– Her holder de på med kjellerdekket, sier Bjørkhaug.  Fra en balkong inne i hallen ser vi ned på det som skal bli den helt unike innretningen på norsk sokkel, den ubemannede brønnhodeplattformen Oseberg H. Fra ett av brønnhullene i kjellerdekket regner det gnister, fra et annet lyser det intenst blå sveiselyset. 

Plattformdekket som nå er under bygging vil veie om lag 1 000 tonn. En ganske så snedden, liten plattform. Til sammenligning veide dekket til Valemon, en plattform som er bygget for å være normalt ubemannet, ca. 10 000 tonn.   

Oseberg H blir den først ubemannede brønnhodeplattformen på norsk sokkel og kan med det bane vei for andre. Bjørkhaug roser både Statoil-ledelse og partnere som har vært villige – og pådrivere – til å satse på et nytt konsept, og innrømmer at lav oljepris har vært god hjelp: 

– Helt ærlig, hadde vi lansert dette prosjektet for 4-5 år siden hadde de ledd av oss, nå synes alle det er spennende – og jeg tror denne blir den første av flere.