Bjørn Otto Sverdrup er Statoils Bærekraftsdirektør, og tydelig på at Statoil støtter Parisavtalen. –Parisavtalen skal lykkes! slår han fast. 

FAKTABOKS

Navn: Bjørn Otto Sverdrup

Stilling: Bærekraftsdirektør i Statoil

År i Statoil: 15 år

Utdannelse: Cand. polit. i statsvitenskap, UiO, 1994

Fritidsinteresser: Jeg er glad i å lese bøker, og akkurat nå er Dag Solstad en personlig favoritt. I tillegg spiller jeg golf. Handicappet er identisk som min eneggede tvilling-bror, så der ligger det nok en genetisk begrensning. 

Statoil har et klart mål om å bidra til at målene i Parisavtalen oppnås. – Det betyr at vi skal fortsette å gi millioner av mennesker energi hver dag, og det skal skje med et minst mulig klimaavtrykk, sier Bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Statoil.

I Statoils klimaveikart forplikter selskapet seg på en rekke områder til å arbeide for togradersmålet som deltakerlandene i Parisavtalen er enige om. Det vil kreve til dels store omstillinger fra Statoils side for å lykkes med en slik ambisjon, men Sverdrup er tydelig på at kursen er satt.

Konkret, hvordan skal Statoil bli en aktiv bidragsyter som jobber for Parisavtalen oppfylles?

For det første skal vi redusere mest mulig CO2-utslipp fra vår olje- og gass-virksomheten. Så skal vi vokse innen fornybar energi og bli en tydelig pådriver på området. For det tredje skal vi endre måten vi styrer selskapet på. I tillegg til å være opptatt av lønnsomhet, kostnader og investeringer, skal vi ta hensyn til klima og natur som en integrert del av styringen vår. Kort oppsummert: Vi skal vokse, redusere og endre.

Hvis et redusert klimaavtrykk er så viktig for Statoil, hvorfor ikke bare skru igjen oljekranene og bruke ressursene på fornybare energisystemer?

Det er dessverre ikke så enkelt. Vi er alle avhengige av energi hver eneste dag, inkludert transport, oppvarming og produksjon av blant annet mat. 80 prosent av energien verden bruker, kommer i dag fra fossile brensler. Stanser vi all produksjon over natten, blir konsekvensen at verden stopper opp. Samtidig må Statoil endre seg. Men det er snakk om enorme energisystemer som skal endres, så det vil ta tid.

Hva gjør Statoil mens de nye energisystemene vokser fram?

Vi vil trenge betydelige mengder olje og gass før de store endringene er gjennomført. Derfor skal vi produsere og bruke olje og gass så fornuftig vi kan, med lavest mulig utslipp. Vi skal selvsagt også ha fullt trykk på å vokse innen fornybar energiproduksjon. Men fornybar energi utgjør kun én prosent av verdens totale forbruk per i dag. Forhåpentlig skal verden doble, firedoble og åttedoble det tallet. Men dagens utgangspunkt er kun én prosent.

Det finnes allerede en rekke «disruptive» teknologier som har endret levesettet vårt, alt fra hvordan vi kjøper tjenester til hvordan vi kommuniserer. Hvorfor kan ikke Statoil, med sine ressurser, endre seg raskere enn dere gjør i dag?

Digitalisering kan nok skape radikale endringer innen deler av dagens energisystemer. Men at all produksjon skal endres over natten, er ikke gjennomførbart. Et nytt kjernekraftverk tar for eksempel 20 år å bygge. Like lang tid har Statoil brukt på å utvikle teknologien i det som blir vår første store, kommersielle flytende havvind-park. 

Bilbransjen øker stadig sine anslag for hvor mange elbiler de skal produsere. Er de mer framoverlent enn energibransjen?

Det er utelukkende positivt at Tesla ønsker å øke sin årlige elbilproduksjon fra 80 000 biler til 350 000 i løpet av få år, og at Volkswagen har en målsetting om å produsere mellom én og to millioner elbiler innen få år. Men disse bilene vil trenge fornybar energi for å ha ønsket, varig effekt. Vi jobber målrettet med å produsere mer fornybar energi, men arbeidet er omfattende og krevende.

Statoil skal gå fra å være et olje- og gass selskap til å bli et energiselskap. Nylig opplyste dere at Statoil innen 2020 vil vie 25 % av sine forskningsmidler til nye energiløsninger. 25 % høres kanskje lite ut?

I tiden framover skal vi bruke stadig mer ressurser på nye energiløsninger. For oss er det alltid et krav om at investeringene skal gjøres i lønnsomme prosjekter. I det ligger det en utfordring. Det er nemlig vanskelig å finne fornybarprosjekter med rom for så store investeringer som vi ønsker å foreta. 

Vi lurer oss selv hvis vi tenker at noen skal fikse klimaproblemet for oss

Det er bra at Statoil har vedtatt å redusere fossile utslipp i egen produksjon. Men hva gjør dere for å redusere utslippene også hos sluttbrukerne?

Vi jobber knallhardt med å få ned utslippene i vår egen produksjon. Det er vårt ansvar. I en viss grad følger vi også produktet videre ut i markedet, og hjelper kundene med å redusere sine utslipp. Blant annet har vi jobbet med karbonfangst og lagring i 20 år. Det har vi stor tro på, og vi jobber nå med å utvikle nye, spennende prosjekter. På litt sikt er det også mulig at vi klarer å fjerne all CO2 fra naturgassen vi produserer. Da vil vi bli i stand til å levere helt ren hydrogen. Kundene vil kunne bruke eksisterende infrastruktur uten at det slippes ut noe CO2 fra drivstoff. Det blir i så fall et kjempesprang.

Jobber Statoil også med å utvikle løsninger for at vi alle skal forurense mindre, for eksempel i forbindelse med bilkjøring?

Et sentralt prinsipp i internasjonal miljøforvaltning er at forurenser betaler. Det er du og jeg som bestemmer hvor mye vi skal forurense. Selvsagt trengs det energiprodusenter som er framoverlente, og myndigheter som stimulerer til en ansvarlig overgang. Men først og fremst trengs konsumenter som er villige til å endre egne holdninger. Jeg tror vi lurer oss selv hvis vi tenker at noen skal fikse klimaproblemet for oss. Hver og en av oss må ta et ansvar og redusere egen energibruk. 

Til slutt—hvordan er det å være bærekraftdirektør i Statoil?

 Jeg gleder meg til å dra på jobben hver eneste dag. Men jeg føler at jeg har dårlig tid, og at det haster med å nå de store og viktige målene vi har satt oss. Heldigvis er jeg ikke alene om dette i Statoil. I løpet av de siste årene har jeg merket en vesentlig endring hos kolleger i hele organisasjonen. Det er ikke lenger en liten gruppe som er opptatt av miljø. Nå er vi tusenvis av ansatte som er engasjert i spørsmål som har med bærekraft å gjøre. Jeg møter kapteiner på forsyningsskip som vil lære å seile mer økonomisk, boreplanleggere ønsker å bore brønner med mindre energi og brønnoperatører som vil drenere brønner mer miljøvennlig. Det er der vi er nå! Når vi har et sånt utgangspunkt vet jeg at vi er godt rustet for å lykkes i framtiden.