Gass fra norsk sokkel er en pålitelig og konkurransedyktig energikilde. Vi selger naturgass til kunder over hele Europa. I tillegg til å være kostnadseffektiv og konkurransedyktig, er naturgass også en attraktiv energikilde sett fra et miljøperspektiv, fordi den avgir mellom 50 prosent og 65 prosent mindre CO2 i kraftproduksjon enn kull.

Household icon

Statoil produserer gass tilsvarende gassforbruket til mer enn 50 millioner europeiske husholdninger

Gas flame icon

Under energiproduksjon slipper gass ut bare halvparten så mye CO2 som kull. Karbonfangst og -lagring kan redusere utslippene ennå mer

Gas pipeline icon

Rørledningsnettet for gasstransport
 på norsk sokkel tilsvarer avstanden
 mellom Oslo og Beijing, 11.880 km

Vår gassvirksomhet

Vi er den største gassprodusenten på norsk sokkel og den nest største gassleverandøren til Europa. Gassvolumene fra Statoil og statens direkte eierinteresser på norsk sokkel (SDØE)—som vi også markedsfører—utgjør over 20 prosent av gassmarkedet i Europa (EU28). Vi utvikler og deltar i en rekke sentrale gassverdikjeder verden over.

Gas flame icon
0 BCM Gass solgt fra våre felt på norsk sokkel i 2015
Norway map icon
0 BCM Gass solgt på vegne av den norske stat i 2015
Gas container icon
0 BCM Egen og tredjepartsgass solgt i USA i 2015

I Europa er Tyskland, England og Frankrike våre viktigste markeder for gass. Statoil selger også flytende naturgass (LNG) fra Snøhvit-feltet i Barentshavet, fraktet med spesialskip til kunder over hele verden. Det globale LNG-markedet er i vekst og vi leverer nå LNG-laster til mer enn 20 land.

I USA har vi eierandeler og produksjon i tre av de ledende skiferolje- og gassforekomstene: Marcellus, Eagle Ford og Bakken. Gass brukes til kraftproduksjon, oppvarming og industrielle formål. Takket være transportavtaler til markedene i New York City og Toronto kan innbyggerne i disse byene holde vinterkulden ute med skifergass fra Marcellus-feltet. 

Statoils gassalg til Europa* (bCM 2014)

Natural Gas Country deliveries in 2014 piechart
* Inkl. SDØE-volumer – basert på leveringspunkter, ikke forbruk/sluttbrukersted

I Algerie opererer vi gassfeltet In Salah og gass- og kondensatfeltet In Amenas, sammen med BP og Algeries statlige olje- og gasselskap, Sonatrach. Vi er også operatør for letelisensen Hassi Mouina med Sonatrach som partner.

Vi har salgskontorer for gasshandel i Stavanger, Brussel (Belgia), London (Storbritannia) og Stamford (USA). Foruten å selge vår egen gass, selger vi den norske stats gassvolumer. Med statens gass fra Statens direkte økonomiske engasjement på norsk sokkel (SDØE) og vår egen har vi i sum ansvaret for å markedsføre og selge rundt 70 prosent av gassproduksjonen fra norsk sokkel.

Tradisjonelt er mesteparten av gassen vår blitt solgt på langsiktige kontrakter til store europeiske gasselskaper og leverandører. I fravær av en egen markedspris for gass har salgsprisen ofte vært knyttet opp mot prisen på olje.

I senere år har markedsliberalisering bidratt til å bryte opp tradisjonelle verdikjeder i Europa. Transportnettverket har blitt åpnet opp for bruk på like vilkår for alle. Dette har gitt oss nye muligheter i markedet. Vi selger nå en økende andel av gassen på etablerte markedsplasser for handel med gass—såkalte huber—og også direkte til store sluttbrukere.

Gjennom kommersielle forhandlinger med våre motparter har vi modernisert de fleste av våre langsiktige kontrakter, og gradvis gått vekk fra oljeindeksering. Prisen på gass er nå knyttet direkte til prisen på markedsplassene.

Hva er egentlig naturgass?

I omtale av naturgass kan du høre en rekke betegnelser som angir forskjellige gasstyper—for eksempel tørrgass, våtgass og LNG. Naturgass er et samlebegrep for gass som er dannet ved nedbryting og omdanning av organisk materiale under jordens overflate. Gassen kan være sammensatt av en rekke kjemiske stoffer med ulike egenskaper. Størstedelen av stoffene er bygd opp av hydrogen- og karbon-atomer. Vi kaller dem derfor hydrokarboner.

TØRRGASS

Tørrgass betegner gass som ved vanlig trykk og temperatur ikke inneholder flytende komponenter. Den består hovedsakelig av metan, men ofte også av en del etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner og CO2. Slik gass kalles også salgsgass og transporteres i rør til kundene.

VÅTGASS

Våtgass inneholder både tørrgass og tyngre hydrokarbonforbindelser i væskefase. Det vil foruten noe etan si propan, butan og de tyngre hydrokarbonene. Under normalt trykk og temperatur vil våtgassen være delvis flytende, delvis i gassform. For å få tørrgass, separeres væskefasen fra og splittes og selges som rene komponenter (etan, propan, butan osv.)

LNG

LNG er en forkortelse for liquefied natural gas, det vil si naturgass som er gjort flytende ved nedkjøling. LNG holder svært lav temperatur (-162 grader C) og transporteres i skip til kundene.

SKIFERGASS

Den naturgass og olje som finnes i skifer og andre tette fjellformasjoner er den samme som finnes i andre steinlag, som for eksempel sandstein eller kalkstein. Skifer er en vanlig bergart og finnes i de fleste land. Den kan inneholde både olje og gass. Amerikanerne har siden 1940-tallet kjent til sine store forekomster av skifergass, men de har ikke kunnet utvinne den på en lønnsom måte inntil relativt nylig. I løpet av de senere årene har imidlertid ny teknologi redusert kostnadene og gjort det mulig å produsere skifergass i stor skala.

Shale gas

En gassrevolusjon har skjedd i USA. Landet utvinner skifergass fra store reserver, noe som har bidratt til å revolusjonere energimarkedet og gi naturgassen økt tillit i markedet. I USA har vi eierandeler og produksjon i tre av de ledende skiferolje- og gassforekomstene, har transportavtaler med eiere av infrastruktur og selger sin egen skifergass. 

Hvorfor naturgass?

I tillegg til å være kostnadseffektiv og fleksibel i sin anvendelse er naturgass også en attraktiv energikilde sett fra et miljøperspektiv. Ved bruk til kraftproduksjon avgir naturgass mellom halvparten og en tredel av CO2-utslippene fra kullkraftverk med samme strømproduksjon.

Den vanligste bruken av gass er til oppvarming, matlaging, kraftproduksjon og anvendelse i industrien. Det er også en liten men økende bruk til transport.

Naturgass er spesielt gunstig innenfor energi-intensiv industri. I kjemisk industri er naturgass ikke bare nyttig som energibærer, men også nødvendig som råstoff til produksjon av blant annet legemidler, gjødsel og plast.

Kjøretøy som går på naturgass har 20 til 30 prosent lavere utslipp av CO2 enn bensindrevne kjøretøy. Både flytende og komprimert gass kan benyttes. Flytende gass brukes hovedsakelig til tungtransport og skip, mens komprimert gass brukes til privatbiler, nyttekjøretøyer og offentlig transport. På verdensbasis er det i dag nærmere 20 millioner kjøretøy med naturgass på tanken.

Også i samspill med fornybare energikilder kommer naturgassen til nytte. Ettersom fornybar energi (vind og sol) har en produksjon som er væravhengig, kan gass sikre produksjon av elektrisk kraft når det ikke blåser eller solen ikke skinner.

Statoil venter at verdens samlede etterspørsel etter naturgass vil vokse i tiårene fremover. Dette skyldes i hovedsak en økning i etterspørselen etter gass i Asia, spesielt Kina, samt de positive klimaeffektene en kan få ved å erstatte kull med gass i kraftproduksjon.

Natural Gas infographic

Norsk gass i Europa

Norge er i dag den nest største leverandøren av gass til det europeiske gassmarkedet. Når kunder i Europa skrur på gasskomfyren og får opp varmen, er det fordi norsk gass er en sikker og pålitelig energikilde.

Alle felt på norsk sokkel inneholder større eller mindre mengder gass. Gassen fra de første feltene som ble bygd ut, ble solgt «på rot». Det vil si at operatørene og kjøperne inngikk kontrakt for hele feltets levetid. Nå markedsføres gassen gjennom flere salgskanaler, blant annet i spotmarkedet, på langsiktige kontrakter eller direkte til sluttbrukere som kraftverk eller industri.

Stort, men snilt troll i politisk spill
Statoil er operatør på Troll-feltet, et av verdens største gassfelt til havs med over 1.400 milliarder kubikkmeter gass. Sammen med de andre eierne av feltet undertegnet Statoil i 1986 tidenes største energiavtale med gass-selskapene i Vest-Europa. Den opprinnelige avtalen gjaldt for en periode på 30 år og skulle omfatte leveranser på om lag 450 milliarder kubikkmeternaturgass, det vil si rundt en tredel av de totale reservene i Troll og mer enn årsforbruket for hele EU. I de senere år har den opprinnelige kontrakten blitt oppløst og reforhandlet, både i forhold til volum og prismekanismer.

Gassproduksjon

Natural Gas history infographic

Statoil markedsfører 65-70% av all gass fra norsk sokkel

Transportrørledningssystemet for naturgass

Naturgass fra den norske kontinentalsokkelen transporteres gjennom et stort nettverk av rørledninger. Det er det største av sitt slag i verden og omfatter over 8000 km rørledninger.

Rørledningene kobler sammen produksjonsfeltene i Nordsjøen med prosesseringsanlegg på land i Norge og med gassterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.

Statoil er teknisk tjenesteyter (TSP) for operatøren av rørledningsnettverket og ansvarlig for den tekniske driften for de fleste av disse.

Eier: Gassled Partnership
Operatør: Gassco
Teknisk tjenesteyter (TSP): Statoil ASA

Gasslagring

Statoil har to lagringsfasiliteter, en i  Etzel i Tyskland og en i Aldbrough i Storbritannia.

Naturgass i et klimaperspektiv

Visste du at Europa kan kutte utslipp av CO2 ved å gå over fra kull til naturgass i kraftproduksjon?
Ifølge FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) vil det være et viktig tiltak å erstatte kull med gass i kraftsektoren for å få ned globale CO2-utslipp. I en verden som står overfor store klimautfordringer mener vi at naturgass må spille en sentral rolle.

Naturgass er en energikilde med mange fordeler. Det er den mest fleksible, anvendelige og karboneffektive fossile energikilde, og den er rimelig og tilgjengelig.

Det er ventet at etterspørselen etter gass vil holde seg stabil i Europa, mens det internasjonale energibyrået, IEA, venter en årlig vekst globalt på 1,4 % frem til 2040.

De fleste industrilandene er storforbrukere av gass. Men det er først og fremst i Asia, Latin-Amerika og Afrika at man vil se den største veksten i etterspørsel de neste tiårene. Ved å bygge importterminaler for LNG kan et land øke tilgangen på energi kraftig i løpet av få år. For land i økonomisk utvikling kan økt bruk av energi være en nøkkel til økonomisk vekst.

I Europa—vårt kjernemarked—har gassetterspørselen imidlertid gått ned i senere år, spesielt i kraftsektoren, der gass utkonkurreres av billig kull og subsidiert fornybar energi. Rundt 75 prosent av utslippene i europeisk kraftsektor kommer fra kull.

Erstattes fem kullkraftverk med fem gasskraftverk vil CO2-reduksjonen tilsvare en 9000 megawatt vindpark. Det er tre ganger kapasiteten til vindkraften som ble installert på land i Tyskland i 2013.  

Til oppvarming i hjem eller i industrien slipper naturgass ut 25 til 30 prosent mindre CO2 enn olje.

Vi venter at etterspørselen etter gass til kraftproduksjon vil øke igjen i de kommende to tiår, først og fremst som følge av strengere europeisk klimapolitikk.

EUs forventede gassetterspørsel

Graph
Kilde: IEA

Krysser polarsirkelen med Polarled

I løpet av få år vil et 482 kilometer langt rør føre gass fra Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet til gassanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal. Dette vil få stor, strategisk betydning for framtidig utvikling i regionen.

I denne delen av Norskehavet har det hittil ikke vært noen infrastruktur for gass, og det har i flere år blitt jobbet med ulike alternative løsninger for gasstransport.

Det nye røret åpner dermed et helt nytt område for gassutvinning, og dette vil stimulere til leting og ressursutvikling, noe som på sikt kan ytterligere styrke Statoils posisjon som eksportør av gass til Europa. Vi har vært utbyggingsoperatør for Polarled og dermed ansvarlig for legging av røret mellom Aasta Hansteen og Nyhamna. Når røret settes i drift, vil Gassco være operatør for røret og for Nyhamna gassanlegg. Gassrøret Polarled ble ferdig lagt høsten 2015.

Utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet er et av de største og mest komplekse industriprosjektene i Europa og det første dypvannsprosjektet i Norskehavet. Feltet bygges ut med en såkalt spar-plattform som blir verdens største i sitt slag og også den første av denne typen plattform på norsk sokkel.

Gas pipeline icon

Startpunktet for rørledningen blir på Aasta Hansteen-feltet, 1300 meter under havoverflaten, med et rørdiameter på 91 cm.

 

Norway to China pipeline icon

480 kilometer lang med endepunkt på Nyhamna prosesseringsanlegg i Møre og Romsdal 

Arctic circle icon

Med Polarled krysses for første gang polarsirkelen med norsk gassinfrastruktur

Gas flame icon

Kapasiteten vil være opp til 70 millioner standardkubikkmeter per dag inn til anlegget på Nyhamna

Terminaler og raffinering

Gassprosesseringsanlegget på Kårstø nord for Stavanger og anlegget på Kollsnes utenfor Bergen spiller en nøkkelrolle når det gjelder behandling og transport. Her blir storparten av gassen fra norsk sokkel ført i land for videre behandling. Prosessen skiller ut de våte komponentene som kondensat, etan, propan, butan og nafta. Disse produktene blir så fraktet til kunder verden over på skip. Tørrgass (i hovedsak metan) transporteres gjennom rørledningsnettet til kundene i Europa. Statoil er teknisk driftsansvarlig for anleggene, mens Gassco er operatør.

  • Kalundborg raffineri

    Statoils raffineri i Kalundborg, nord-vest på Sjælland i Danmark, foredler råolje og kondensat til bensin, diesel, propan, fyringsolje og brenselolje.

  • Kollsnes prosessanlegg

    Prosessanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen behandler gassen fra feltene Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram.

  • Kårstø prosessanlegg

    Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag.

  • Melkøya

    Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark fylke er et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet.

  • Mongstad produksjonsanlegg

    Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975, og virksomheten er senere blitt betydelig utvidet.

  • Nyhamna

    Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal er en av Nord-Europas største gassterminaler og er ilandføringsstedet for gassen fra Ormen Lange.

  • Sture-terminalen

    Sture-terminalen i Øygarden kommune i Hordaland er en viktig utskipningshavn for råolje.

  • Tjeldbergodden Industrianlegg

    Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk.

REMIT operational data

REMIT operational information on gas production

When Statoil becomes aware of relevant information about the availability or unavailability of facilities for gas production or transport, we will publish this information on our website, to comply with EU Regulation 122/2011 (REMIT). .