Når vi nå tar fatt på neste kapittel i det norske oljeeventyret, er det med den største respekt for oppgaven som ligger foran oss. Å lete i våre nordligste farvann er en oppgave vi ikke tar lett på. 
 

Det er et ansvar vi forvalter på vegne av Norge. Vi har gjort det i 40 år allerede. Vi beveger oss inn i nye områder i Barentshavet etter mange års planlegging og nøye forberedelser. Vi gjør det i samarbeid med den fremste fagekspertisen i norsk leverandørindustri, forskere, miljøeksperter og fagforeninger, og med tillatelse fra norske myndigheter. Vi gjør det med erfaring, teknologi og beredskap i verdensklasse, og med vissheten om at eventuelle funn vil komme både Norge og verden til gode.

Her vil vi gjerne vise hvorfor vi mener det er både forsvarlig og riktig å undersøke hva som skjuler seg under havbunnen i nord.

Foto: med tillatelse fra Songa Offshore

Hvor skal vi lete?

Med sine varme vannmasser fra sørlige breddegrader har Golfstrømmen gjort det mulig for Norge å utvikle en betydelig offshore oljevirksomhet i isfrie farvann. I det sørøstlige Barentshav er det åpent hav, og de viktigste kreftene som vind, bølger og strøm er som i Nordsjøen. Det har ikke vært is her på 50 år om sommeren—og færre enn 10 dager med is de siste 14 vintrene.  

Ofte stilte spørsmål

Vi vet at det er mange øyne på oss når vi skal opp i Barentshavet, og mange spørsmål som stilles. Vi tar dette på alvor, og vi gir derfor konkrete svar som er basert på pålitelige fakta og forskning. Trykk på spørsmålene over for å få svar på disse og flere spørsmål. 

Våre partnere

Statoil er operatør for alle blokkene som skal utforskes, men vi samarbeider også tett med våre partnerselskaper i lisensene: Chevron, ConocoPhillips, DEA, ENI, Lundin, OMV og Petoro. 

Derfor er det forsvarlig å lete i Barentshavet

  • Teknisk sett skiller ikke denne operasjonen seg fra resten av norsk sokkel, der vi har drevet med sikker leteboring i nærmere 50 år. Det er allerede boret 130 brønner i Barentshavet, og de kommende brønnene er ikke mer krevende enn de som allerede er boret.   
  • Vi skal lete i isfrie farvann på sommerhalvåret med en rigg som flyter som et skip. Riggen er selvgående, toppmoderne og spesialkonstruert for operasjoner i arktiske forhold—og kjøres bort for egen maskin etterpå. Tidspunktet er nøye valgt for å ikke ha negativ innvirkning på dyrelivet.
  • Områdene har ikke hatt is om sommeren de siste 50 år og mindre enn 10 dager om vinteren de siste 14 år.
  • Vi vil ha konstant overvåkning over eventuell drivis i området ved hjelp av satellitt og fly.
  • Vi vil fjerne riggen fra borestedet dersom havis skulle komme nærmere enn 50 km, i tråd med krav fra norske myndigheter.
  • Boreoperasjonen overvåkes av en rekke automatiserte systemer, som kan stoppe boringen og stenge blowout-preventeren (BOP) hvis nødvendig. I tillegg vil personellet om bord følge kontinuerlig med på operasjonene.
  • Mannskapene trener på forhånd i simulator, under realistiske forhold. Hver enkelt brønn blir trent på i forkant.
  • Hvis det utenkelige skulle skje og et utslipp finner sted, vil oljevernlenser bli satt ut umiddelbart for å begrense skadene til eventuelle sjøfugl i området. Modeller viser at det er en viss risiko for skade på sjøfugl, men denne vurderes som lav. En rekke tiltak er igangsatt for å ytterligere redusere potensialet for skade, deriblant justering av boretidspunkt, rekkefølgen av brønnene som bores og sjøfuglovervåking fra fartøy.
  • I moderne boreoperasjoner brukes det stort sett bare kjemikalier som er nedbrytbare og ikke kan spores i naturen. Kjemikaliene kjenner vi igjen fra alminnelige produkter som f.eks. kattesand, plantegjødsel og matvarer. Eventuelt farligere kjemikalier holdes i et lukket system uten utslipp.
  • Det vil være døgnkontinuerlig beredskap fra supply-skip som oppholder seg ved riggen. 

Dette er saken

Sommeren 2017 skal Statoil utforske fem lisenser som er tildelt av Olje og Energidepartementet. Statoil søkte og fikk tillatelse til å gjennomføre boringene fra Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet etter grundige risikoanalyser og offentlig høring. 

I denne delen av Barentshavet er det isfritt i juni til november og det har vært færre enn 10 dager med is de siste 14 årene.

Leteboringen vil finne sted i tidsrommet mai til september, og utføres av «Songa Enabler», en flytende, selvgående rigg bygget i 2016 som er spesialtilpasset kaldt klima. Riggen er godkjent av DNVGL for slike forhold.

Når boringen er over vil brønnen støpes igjen og riggen vil forlate området etter operasjonene.

Letingen utføres for å kartlegge om det finnes olje eller gassressurser under havbunnen.

Hvordan er egentlig forholdene i Barentshavet?

Hvor mye is er det der Statoil har tenkt å bore? Hvor går iskanten? Og hva skjer dersom det kommer et isfjell drivende? Kenneth Johannessen Eik, som har doktorgrad i isforhold i arktisk offshorevirksomhet og mange års erfaring som forsker og meteorolog i Statoil, forklarer nærmere.

Isfri 0

Områdene vi skal utforske har vært åpent hav 50 somre på rad 

0 km

Forventet avstand fra den marginale issonen til borepunktet

0

Den marginale issonen: > 10% sjøis, overvåket av Meteorologisk Institutt, 1984-2014

Det er tilstrekkelig antall datakilder av god kvalitet om de fysiske forholdene i Barentshavet sørøst til å gjøre nødvendige og velfunderte vurderinger forut for en leteboring. I videoene under forklarer Kenneth Johannessen Eik mer om isforholdene, begrepene, og forskjellene fra Norskehavet og Nordsjøen. 

Trygge operasjoner med spesialkonstruert rigg

Mange er bekymret for oljeutslipp i dette området. Vi mener at det viktigste for miljøet er å forhindre at en hendelse inntreffer i det hele tatt. Når letingen begynner til sommeren skjer det derfor med den nyeste riggen i flåten til Songa Offshore, «Songa Enabler». Riggen er bygget for å tåle kulde og har de mest avanserte løsningene for å forebygge utslipp og skade på miljø. 

med tillatelse fra ALP Maritime Services
0

Riggen er spesialkonstruert for å tåle lave temperaturer

0

Dersom oljemengden i gråvann overstiger 5 µg/L blir vannet automatisk renset

0 kubikkmeter

Oppsamlingskapasitet for væske som skal sendes til land for rensing

«Songa Enabler» er den siste i rekken av fire mobile rigger som bygget i samarbeid med Statoil. Riggen flyter som et skip, beveger seg for egen maskin og holder seg dynamisk på plass i sjøen uten ankere. I et nødstilfelle gjør dette at riggen kan sikre brønnen, kople seg fra og forlate området på en trygg måte på få minutter. Den er vinterisert for å tåle kulde, og utstyrt med de mest moderne sikkerhets- og rensesystemene tilgjengelig i dag.

Les mer om hvordan vi forebygger skader og utslipp ved hjelp av de nyeste leteriggene på norsk sokkel.  

Omfattende beredskap

Alle våre operasjoner støttes av omfattende beredskap, men deler av årets aktivitet skjer langt fra land og stiller særskilte krav til beredskapen. Vi har derfor en omfattende og oppgradert beredskap under hele letekampanjen. Dette innebærer bruk av beredskapsfartøy med slepekapasitet, forsyningsfartøy, SAR helikopter, NOFO oljevernsystem, mobiliseringsbåter, hospital, SAR-kamera og helikopterdekk. 

Vi har inngått samarbeidsavtale med Eni om beredskap som kan benyttes på ad hoc basis, og i tillegg har alle operatører på norsk sokkel avtalefestet gjennom NOROG at de vil bistå hverandre med tilgjengelig kapasitet hvis en beredskapssituasjon oppstår. Det betyr at andre rigger som opererer i Barentshavet samtidig med Statoil vil kunne bli mobilisert ved behov.

Følgende ressurser skal brukes under letekampanjen:

Havila Troll
Kilde: Shipspotting.com

Beredskapsfartøy Havila Troll

Havila Troll vil følge riggen gjennom hele letekampanjen. Havila Troll har:

  • NOFO oljevernsystem permanent om bord og et datterfartøy som kan slepe oljelense de første 12 timene
  • Hospital, sykestue, telemedisinsk utstyr
  • En stor mobiliseringsbåt og ekstra mobiliseringsbåter,
  • Havila Troll har slepekapasitet 110 tonn, brannkanoner, kamera for overvåking både i lys og i mørke,
  • 350 m2 lastedekk som kan benyttes under operasjoner
  • Helikopterdekk
Trom Arcturus
Kilde: Skipsrevyen.no

Forsyningsfartøy Troms Arcturus

Det planlegges med å bruke et forsyningsfartøy til å forsyne Songa Enabler på alle brønner. Som forsyningsfartøy gjennom hele letekampanjen er Troms Arcturus valgt ut fordi det er et fartøy som har NOFO/beredskapsklasse.

På Korpfjell er det på grunn av lange distanser og oljevernkrav behov for å ha to fartøy. 

SAR Helikopter

Helikoptertjeneste

Det vil være et søk- og redningshelikopter (SAR) lokalisert i Hammerfest. Under operasjonen på Korpfjell vil dette være stasjonert i Vardø. Mannskapet vil bli flydd ut fra Hammerfest og for Korpfjell fra Kirkenes med etterfylling av drivstoff i Vardø.

Økonomi og ringvirkninger

Hvorfor ønsker vi å utforske Barentshavet når mange frykter at det kan være fare for å skade miljøet? Vi tar miljøansvaret vårt på største alvor. Men det handler ikke bare om risiko, men også om muligheter.

Det norske folk og myndighetene følger operasjonene med stor interesse, da størstedelen av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel kan ligge i nettopp Barentshavet, og kan ha stor betydning for Norges velferd for kommende generasjoner.

Å balansere disse tilsynelatende kryssende hensyn er noe vi legger vår ære i. Med den riktige teknologien og de riktige holdningene mener vi at dette er en oppgave som kan, og bør, løses.