Vi erkjenner at det er mange som er skeptiske, og at noen er imot. Enkelte vil stanse oss. Likevel mener vi at det er forsvarlig å lete i Barentshavet. Er Statoil et uansvarlig selskap som ikke bryr seg om miljøet? Det er mange ulike syn på våre aktiviteter i nord, og ikke alle stemmer. Her forklarer vi fem av dem. Du blir kanskje ikke enig med oss—men fakta skader vel ikke?

Noen tror Statoil borer i Arktis i isfylte farvann, ved siden av isfjell og isbjørner.

Fakta:
Det er åpent hav der vi skal lete, og takket være Golfstrømmen kan isen være 400–500 km unna. Det er like langt som fra Oslo til Bergen. Denne delen av Barentshavet har vært isfri om sommeren i minst 50 år. I henhold til myndighetskravene kommer vi til å flytte riggen dersom is skulle komme nærmere enn 50 km.

Noen tror det er farlig og vanskelig å drive med oljeboring i Arktis.

Fakta:
Boring i Barentshavet skiller seg ikke fra resten av norsk sokkel, der vi har drevet med sikker leteboring i nærmere 50 år. Geologien, havdypet og værforholdene er kjente for oss. 
Det er allerede boret 130 brønner i Barentshavet uten alvorlige uhell. Vi har likevel styrket beredskapen betydelig.

Noen tror at teknologien ennå ikke er på et nivå som gjør det trygt å bore etter olje så langt nord.

Fakta:
Sikkerheten er vår aller høyeste prioritet, også i Barentshavet. Vi benytter en toppmoderne leterigg fullspekket med avansert overvåknings- og sikkerhetsutstyr, og med datastyring av boreoperasjonen med kunstig intelligens. Beredskapsfartøyene skal ligge like ved riggen døgnet rundt.

Noen tror at planeten tåler ikke ett eneste nytt oljefelt.

Fakta:
I Statoil gir vi vår helhjertede støtte til Parisavtalen, og vi bygger ut offshore vindkraft i raskt tempo. Men verden trenger mer energi enn fornybar kan dekke, mens produksjonen fra eksisterende oljefelt avtar raskt og må erstattes—også innenfor togradersmålet. Derfor må vi lete for å finne nye felt.

Noen tror oljen i Arktis blir ulønnsom å utvinne, og at Norge vil gå på en økonomisk baksmell.

Fakta:
Funn i Barentshavet kan gi betydelig verdiskaping, nasjonalt og lokalt. Oljen vi håper å finne er av lett, høy kvalitet som er attraktiv i markedet—og også gunstigere i et klimaperspektiv. Brønnene vi borer i Barentshavet er rimeligere enn mange andre steder, takket være geologien og grunnere vann. 

Hvor skal vi egentlig lete?

Sommeren 2017 skal Statoil utforske fem lisenser som er tildelt av Olje og Energidepartementet. Leteboringen vil finne sted i tidsrommet mai til september.

Våre partnere

Statoil er operatør for alle blokkene som skal utforskes, men vi samarbeider også tett med våre partnerselskaper i lisensene: Chevron, ConocoPhillips, DEA, ENI, Lundin, OMV og Petoro. 

Hvordan er forholdene i Barentshavet?

Hvor mye is er det der Statoil har tenkt å bore? Hvor går iskanten? Og hva skjer dersom det kommer et isfjell drivende? Kenneth Johannessen Eik, som har doktorgrad i isforhold i arktisk offshorevirksomhet og mange års erfaring som forsker og meteorolog i Statoil, forklarer nærmere.

Vi har gode datakilder om de fysiske forholdene i Barentshavet og vi har gjort grundige vurderinger i forkant av leteboringen. 

Kenneth Johannessen Eik

Ti grunner til at det er forsvarlig å lete i Barentshavet

med tillatelse fra ALP Maritime Services
  • Teknisk sett skiller ikke boring i Barentshavet seg fra resten av norsk sokkel, der vi har drevet med sikker leteboring i nærmere 50 år. Det er allerede boret 130 brønner i Barentshavet.
  • Vi skal lete i isfrie farvann på sommerhalvåret med en selvgående rigg som flyter som et skip. Den er toppmoderne og spesialkonstruert for operasjoner i kaldt klima, og kjøres bort for egen maskin etterpå.
  • Områdene har ikke hatt is om sommeren de siste 50 år og mindre enn 10 dager om vinteren de siste 14 år.
  • Vi vil ha konstant overvåkning over eventuell drivis i området ved hjelp av satellitt og fly.
  • Vi vil fjerne riggen fra borestedet dersom havis skulle komme nærmere enn 50 km, i tråd med krav fra norske myndigheter.
  • Boreoperasjonen overvåkes av en rekke automatiserte systemer, som kan stoppe boringen og stenge blowout-preventeren (BOP) hvis nødvendig.
  • Personellet om bord følger boringen kontinuerlig. Mannskapene trener på forhånd i simulator, under realistiske forhold. Hver enkelt brønn blir trent på i forkant.
  • Hvis det usannsynlige skulle skje og et utslipp finner sted, vil oljevernlenser bli satt ut umiddelbart for å begrense skadene til eventuelle sjøfugl i området. Der det er behov, vil vi ha fire fartøy i beredskap når vi borer. En rekke tiltak er igangsatt for å minimere skadepotensialet, deriblant justering av boretidspunkt, rekkefølgen av brønnene som bores og sjøfuglovervåking fra fartøy.
  • I moderne boreoperasjoner brukes det stort sett bare kjemikalier som er nedbrytbare og ikke kan spores i naturen. Kjemikaliene kjenner vi igjen fra alminnelige produkter som f.eks. kattesand, plantegjødsel og matvarer. Eventuelt farligere kjemikalier holdes i et lukket system uten utslipp og fraktes til land etter bruk.
  • Det vil være døgnkontinuerlig beredskap fra minst to skip, forsynings- og beredskapsskip, som oppholder seg ved riggen.
  • Vi har oppgradert antall beredskapsfartøy og ressursene tilgjengelige i forhold til normale operasjoner, og disse kommer i tillegg til den eksisterende kystnære beredskapen. 

Utforsk de mange sikkerhetstiltakene på riggen  

Vi bruker en av de mest moderne leterigger som finnes, «Songa Enabler»,
spesialkonstruert for operasjoner i kaldt klima. Den oppfyller de strengeste miljøkravene, DNVGL «Clean Design». Den er utstyrt med de beste sikkerhets- og rensesystemene, helautomatisk datastyring av boreoperasjonene, varmekabler på dekk, og slipper ut ingen skadelige stoffer til havet. Visste du at den til og med renser regnvannet?

0

Riggen er spesialkonstruert for å tåle lave temperaturer

0

Dersom oljemengden i gråvann overstiger 5 µg/L blir vannet automatisk renset

0 kubikkmeter

Oppsamlingskapasitet for væske som skal sendes til land for rensing

«Songa Enabler» er den siste i rekken av fire mobile rigger som bygget i samarbeid med Statoil. Riggen flyter som et skip, beveger seg for egen maskin og holder seg dynamisk på plass i sjøen uten ankere. I et nødstilfelle gjør dette at riggen kan sikre brønnen, kople seg fra og forlate område på en trygg måte på få minutter. Den er vinterisert for å tåle kulde, og utstyrt med de mest moderne sikkerhets- og rensesystemene tilgjengelig i dag.

Les mer om de omfattende teknologiske løsninger og sikkerhetsbarrierer på «Songa Enabler».

Ofte stilte spørsmål

Vi vet at det er mange øyne på oss når vi skal opp i Barentshavet, og mange spørsmål som stilles. Vi tar dette på alvor, og vi gir derfor konkrete svar som er basert på pålitelige fakta og forskning. Trykk på spørsmålene over for å få svar på disse og flere spørsmål. 

Hammerfest. Foto: Øyvind A. Holm, Wikimedia Commons

Derfor trenger vi det: økonomiske ringvirkninger for Norge—verdifull energi for verden

Hvorfor ønsker vi å utforske Barentshavet i det hele tatt? Det handler om å veie kontrollert risiko mot store muligheter for nasjonen.

Det norske folk og myndighetene følger operasjonene med stor interesse, da størstedelen av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel kan ligge i nettopp Barentshavet, og kan ha stor betydning for Norges velferd for kommende generasjoner.

Statoil er opptatt av å balansere disse tilsynelatende kryssende hensynene på en ansvarlig måte. Med den riktige teknologien og de riktige holdningene mener vi at dette er en oppgave som kan, og bør, løses.

Dersom det gjøres forsvarlig, trygt og økonomisk, hvorfor takke nei til et nytt kapittel i det norske oljeeventyr? 

Sikkerhet har alltid første prioritet hos oss: her er beredskapen som følger riggen døgnet rundt

Alle våre operasjoner støttes alltid av omfattende beredskap, men deler av årets aktivitet skjer langt fra land og stiller særskilte krav til beredskapen. Vi har derfor en omfattende og oppgradert beredskap til stede under hele letekampanjen.

Dette innebærer bruk av beredskapsfartøy med slepekapasitet, forsyningsfartøy, SAR helikopter, NOFO oljevernsystem, mobiliseringsbåter, hospital, SAR-kamera og helikopterdekk.

Vi har inngått samarbeidsavtale med Eni om beredskap som kan benyttes på ad hoc basis, og i tillegg har alle operatører på norsk sokkel avtalefestet gjennom NOROG at de vil bistå hverandre med tilgjengelig kapasitet hvis en beredskapssituasjon oppstår. Det betyr at andre rigger som opererer i Barentshavet samtidig med Statoil vil kunne bli mobilisert ved behov.

For de enkelte brønnene styrkes beredskapen slik:

Gemini Nord: Ett dedikert beredskapsfartøy med oljevernutstyr med egen slepebåt vil ligge ved riggen. Dersom boring i oljeførende lag overlapper med tid for svømmetrekk av lomvi fra Bjørnøya vil vi ha to oljevernfartøy, begge med egen slepebåt liggende ved riggen.

Korpfjell: To dedikerte beredskapsfartøy med oljevernutstyr med egne slepebåter vil ligge ved riggen ved boring i oljeførende lag. Det andre fartøyet er lagt til for å ta høyde for lang gangtid fra de nærmeste øvrige oljevernressurser.

Koigen Central: Ett dedikert beredskapsfartøy med oljevernutstyr med egen slepebåt vil ligge ved riggen.

 

Følgende ressurser skal brukes under letekampanjen:

Havila Troll
Kilde: Shipspotting.com

Beredskapsfartøy Havila Troll

Havila Troll vil følge riggen gjennom hele letekampanjen. Havila Troll har:

  • NOFO oljevernsystem permanent om bord og et datterfartøy som kan slepe oljelense de første 12 timene
  • Hospital, sykestue, telemedisinsk utstyr
  • En stor mobiliseringsbåt og ekstra mobiliseringsbåter,
  • Havila Troll har slepekapasitet 110 tonn, brannkanoner, kamera for overvåking både i lys og i mørke,
  • 350 m2 lastedekk som kan benyttes under operasjoner
  • Helikopterdekk
Trom Arcturus
Kilde: Skipsrevyen.no

Forsyningsfartøy Troms Arcturus

Det planlegges å bruke et forsyningsfartøy til å forsyne Songa Enabler på alle brønner. Som forsyningsfartøy gjennom hele letekampanjen er Troms Arcturus valgt ut fordi det er et fartøy som har NOFO/beredskapsklasse.

På Korpfjell er det på grunn av lange distanser og oljevernkrav behov for å ha to fartøy. 

SAR Helikopter

Helikoptertjeneste

Det vil være et søk- og redningshelikopter (SAR) lokalisert i Hammerfest. Under operasjonen på Korpfjell vil dette være stasjonert i Vardø. Mannskapet vil bli flydd ut fra Hammerfest og for Korpfjell fra Kirkenes med etterfylling av drivstoff i Vardø.

Relaterte nettsider og linker