Norges første fjernstyrte plattform fra land

9. november 2017 12:56 CET | Sist endret 9. november 2017 13:47 CET
Foto fra Valemon kontrollrommet
Stolt av nytt kontrollrom for Valemon på land: Fra venstre: Gunnar Nakken, direktør for Drift Vest i Statoil, olje- og energiminister Terje Søviknes, produksjonsdirektør Nina Birgitte Koch og kontrollromoperatør Joakim Tesdal.
(Alle foto: Christian Djupvik Brandt-Hansen)

Torsdag 9. november ble åpningen av kontrollrommet for Valemon markert på Sandsli i Bergen. Plattformen blir den første plattformen i Statoils portefølje som fjernstyres fra land.

– Dette er en viktig milepæl for Statoil. Vi har lenge hatt landbasert overvåking og styring av operasjoner i havet, men med fjernstyring av Valemon har vi tatt et nytt viktig steg i vår digitaliseringsreise, sier Gunnar Nakken, direktør for Drift Vest i Statoil.

Valemon er designet og bygget for en slik fjernstyring. Statoil har i dag ingen andre lignende plattformer, men at dette i framtiden kan bli løsningen for flere slike mindre og mellomstore plattformer er der liten tvil om. Da vil fjernstyring være en viktig byggekloss.

Foto fra Valemon kontrollrommet
Kontrollromoperatør Joakim Tesdal i samtale med olje- og energiminister Terje Søviknes. Tesdal er en av 14 operatører, som fordelt på 7 skift skal bemanne Valemons kontrollrom på land.

– Hovedtyngden av vår produksjon vil fortsatt foregå på store, bemannede plattformer, som Aasta Hansteen og Johan Sverdrup-plattformen, men for litt mindre plattformer og felt vil det absolutt være aktuelt. Først skal vi derimot høste erfaringene fra Valemon, sier Nakken.

– Med ny teknologi og kunnskap, kan vi utnytte fordelene med å ha flere mindre, standardiserte byggeklosser som kombineres ulikt fra felt til felt, for best mulig ressursutnyttelse. Vi ønsker å kombinerer den beste teknologien, sub-sea og topside, for å finne optimale løsninger for hvert prosjekt. Dette vil gi sikrere drift, sier Nakken.

Fjernstyring av Valemon-plattformen fra land er ett eksempel på hvordan Statoil tar i bruk nye arbeidsmetoder og samhandlingsformer som gir nye muligheter og fortrinn.

Foto fra Valemon kontrollrommet
Nina Birgitte Koch, produksjonsdirektør for Kvitebjørn, Valemon og Grane, ønsket velkommen til kontrollrommet på Sandsli, hvor Valemon-plattformen skal fjernstyres fra.

Relaterte sider og nedlastinger

Fakta om Valemon

  • I 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
  • Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
  • Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
  • Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
  • Stålunderstell og boligkvarter er bygget i Nederland.
  • Plattformdekket er bygget i Sør-Korea og mesteparten av de mekaniske utstyrspakkene om bord kommer fra Norge.
  • Plattformen har 40 lugarer, fra årsskiftet vil den normalt være ubemannet og styrt fra land.
  • Kraft fra naboplattformen Kvitebjørn gir lave CO2-utslipp.
  • Investeringer i Valemon feltutbygging per 2015: 22,6 milliarder kroner.
  • Forventet levetid per i dag er fram til 2023.
  • Lisenseiere Valemon: Statoil (operatør) 53,77 prosent, Petoro 30 prosent, Centrica 13 prosent, Shell 3,23 prosent.
  • Det produseres ca. 60.000 fat med gass og kondensat fra Valemon – i døgnet.