Vi markerer nå 50 år med olje- og gassvirksomhet i Norge. Vi har mye å være stolte av—og ennå er vi bare halvveis. 

Selv om oljebransjen opplever krevende tider, har vi aldri hatt en større portefølje av prosjekter enn vi har i dag. Vi har store ambisjoner for norsk sokkel, og aktiviteten kommer til å være høy i mange tiår framover. Både fra de gamle gigantene som Statfjord og Troll og våre nye installasjoner som Gudrun, Valemon, og Åsgard undervannskompresjon. Og snart kommer også Gina Krog, Aasta Hansteen og Johan Sverdrup i produksjon.

Vi mener at det er fullt mulig å opprettholde lønnsom og bærekraftig produksjon på dagens nivå på norsk sokkel til 2030, og videre. Gjennom økt utvinning og levetidsforlengelse for felt i drift vil vi være godt posisjonert for nye 40 år på sokkelen.

Production and time icon
0 millioner fat/dag Vår produksjon i Norge (inkl partnervolumer) i 2015
People icon
0 ansatte i Norge (2015)
Platform icon
0 statoilopererte felt og plattformer i norge

Her finner du oss

Vårt hovedkontor ligger i Stavanger og konsernaktivitetene foregår både i Oslo og Stavanger. Vi har også flere kontorer rundt om i Norge. Slik finner du frem når du skal besøke oss.

Vi ser stort potensiale på norsk sokkel

Vi opererer i dag 42 felt på norsk sokkel og produserer om lag 1,23 millioner fat per dag, inkludert volumene fra våre partnere. Statoil har i mer enn 40 år bygget opp spiss- og breddekompetanse som vi vil bruke til å videreutvikle sokkelen. Vi kjenner geologien, feltene og hva som skal til for å lykkes godt. Denne kompetansen gjør oss i stand til å forvalte verdier på en ansvarlig måte, slik at vi kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping i mange år framover. 

Våre felt består av alt fra små fast-track prosjekter til giganter som Troll, Statfjord og Gullfaks. Norsk sokkel er i våre øyne blant de mest spennende når det gjelder leting. Sokkelen leverer jevnt og trutt, og vi mener at det er stort potensial til å finne mer olje og gass, både i nye områder, i allerede åpnede områder og ikke minst nær allerede utbygd infrastruktur.

Olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel kjennetegnes som et arnested for teknologiutvikling og innovasjon. Mange teknologier som i dag er verdensledende hadde sitt gjennombrudd på norsk sokkel. Sammen med leverandørindustri, partnere, forskningsinstitusjoner og norske myndigheter har vi skapt en kultur for å løse utfordringer og finne løsninger. Den mentaliteten tar vi med oss videre.

Å picture of the Gudrun platform
Gina Krogh, Aasta Hansteen, Johan Castberg og ikke minst Johan Sverdrup står for tur.

Vi skal forsterke arbeidet innen følgende prioriterte områder på norsk sokkel:

  • Sikker, effektiv og bærekraftig drift
  • Maksimere verdiskapingen fra eksisterende felt og infrastruktur
  • Gjennomføre prosjekter på en måte som sikrer lønnsomhet og langsiktig konkurranseevne
  • Identifisere og realisere nye muligheter.

En spennende fremtid for norsk sokkel

Da vi først fant olje i Nordsjøen, var det få som kunne forutse hvilke verdier og hvilken vekst det ville bringe med seg for landet vårt. I dag er et nytt kapittel i det norske oljeeventyret i ferd med å skrives.

Siden 2010 har vi økt de årlige investeringene på norsk sokkel med over 75 %. Gjennom funn og store utbyggingsprosjekter har vi skapt grunnlag for en ny optimisme på norsk sokkel. Tre fjerdedeler av investeringene i prosjekter vi har operatøransvar for, går til prosjekter på norsk sokkel og på landanleggene våre i Norge.

Vi har levert en rekke større prosjekter på norsk sokkel, men har fortsatt flere prosjekter under bygging. I løpet av en drøy fem års periode kommer det 12 nye plattformer på norsk sokkel. Vi er operatør for åtte av dem: Gudrun og Valemon som allerede er satt i drift, samt Gina Krog, Aasta Hansteen og ikke minst Johan Sverdrup som i sin første fase vil bestå av fire installasjoner.

Vi har rundt 8.000 leverandører og kjøpte varer og tjenester for 186 milliarder kroner i 2014. 122 milliarder kroner (66%) gikk til leverandører med norsk fakturaadresse.

En sterk norsk leverandørklynge er viktig både for oss og norsk sokkels posisjon. Vi jobber tett med mange av leverandørene for å finne gode løsninger for standardisering, industrialisering og effektivisering for å knekke kostnadskurven og sikre framtidig konkurransekraft. Vi har sterk tro på denne industriens evne til forbedring.

Tall og fakta

Oil pipe icon

Andre steder i verden er det så lite som 20% utvinningsgrad

Three oil drops icon

Vår ambisjon for utvinningsgraden fra Johan Sverdrup er på hele 70%

Platform icon

Vi har over 40 prosjekter i gjennomføringsfasen

Production and time icon

Frem til 2030 skal vi opprettholde produksjon på dagens nivå fra norsk sokkel

Norsk olje og gass i et lavkarbonsamfunn

Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids viktigste utfordringer. Som produsent av olje og gass er vi både en del av problemet, og løsningen. Olje og gass vil være en viktig del av energiforsyningen framover, noe som gir oss som produsenter et stort ansvar. Vi har en klar ambisjon om å være verdensledende når det gjelder karboneffektivitet.

Våre analyser tilsier at verden vil behøve betydelige mengder olje og gass, også i et scenario der temperaturøkningen holdes under to grader, som er verdens klimamål. Det vil være nødvendig med olje og gass tilsvarende den mengden som produseres i dag, også i 2040. Produksjonen fra dagens felt faller år for år. Det betyr at verden må finne og sette i produksjon hele 50-60 millioner nye fat i 2040. Dette tilsvarer fem ganger dagens produksjon fra Saudi-Arabia, eller 100 nye Johan Sverdrup felt. Dette er en formidabel oppgave i seg selv, og med tanke på klimautfordringen så har det stor betydning hvordan disse volumene produseres. 

Norge har en lang tradisjon med å jobbe systematisk med å redusere utslipp, og i dag produserer vi med CO2-utslipp som er cirka halvparten av snittet i vår bransje. Og vi jobber målrettet for å opprettholde vår ledende posisjon. Vi satte i 2008 ambisiøse mål for å redusere utslipp innen 2020—mål som vi allerede har nådd. Vi bestemte oss derfor for å øke målsettingen med 50 prosent til 1,2 millioner tonn innen 2020—tilsvarende utslippene fra 750.000 biler.

Vi skal jobbe videre med å redusere utslipp for å sikre at norsk olje og gass forblir en viktig bidragsyter for at verden skal kunne nå sine klima- og energimål. Vi skal være en del av løsningen for å produsere energi til verden på en klimavennlig måte. 

Norsk gass forsyner Europa med energi

Som nest største gassleverandør til Europa sikrer Statoil konkurransedyktig energiforsyning til bedrifter og titalls millioner av hjem. Gass er også en attraktiv energikilde sett fra et miljøperspektiv fordi det avgir langt mindre CO2 enn kull og olje ved forbrenning. Norsk gass er en viktig bidragsyter til å få ned klimagassutslipp fra kraftproduksjon i Europa.

Hvilken fremtid for Norges største næring?

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksport-verdi. Kontantstrømmen fra sektoren utgjorde 219 milliarder kroner NOK i 2015, 20 prosent av statens samlede inntekter. 

Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med over 11.000 milliarder kroner til Norges brutto nasjonalprodukt målt i dagens kroneverdi. (kilde: Olje- og energidepartementet)

Bare 45 prosent av de beregnede utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel er hentet opp fra bakken så langt.

Samtidig ser vi at det vil komme et betydelig fall i produksjonen og aktivitet etter 2025. Skal vi kunne videreføre et høyt aktivitetsnivå etter 2025 vil tilgang til nytt leteareal være avgjørende for fremtiden til norsk sokkel. Derfor er 23. konsesjonsrunde med utlysning av nye blokker svært viktig, samt konsekvensutredninger for nye områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.  

Som stor operatør har vi skapt stordriftsfordeler innen logistikk, beredskap, brønnvedlikehold og opplæring. For å sikre fortsatt, langsiktig lønnsomhet må vi jobbe smartere og kutte kostnader. Kostnadsnivået i industrien har blitt svært høyt de siste årene, og i tillegg er det krevende å håndtere endrede rammevilkår. Dette krever strengere prioriteringer, og våre konsepter må gjerne endres for å sikre lønnsomhet.

Om bransjen sikres tilgang til areal, håndterer kostnads- og lønnsomhetsutfordringene og sikrer at vi forblir ledende når det gjelder klima- og miljø, så vil fremtiden for norsk sokkel se lys ut.

Våre landanlegg i Norge

Våre produkter markedsføres og selges på det globale markedet, og produksjonen vår har gjort Norge til en av verdens ledende olje- og gasseksportører. Våre anlegg på land omfatter virksomheter innen råoljemottak, gassbehandling, raffinering og metanolproduksjon. Vi har dessuten det tekniske driftsansvaret for verdens mest omfattende rørsystem på havbunnen.

Statoil drifter ilandførings- og prosesseringsanlegg for gass som gir betydelige arbeidsplasser:

  • På Melkøya i Hammerfest framstilles LNG fra Snøhvit-feltet.
  • På Tjeldbergodden i Aure kommune brukes gass fra Heidrun-feltet som råstoff på Europas største metanolfabrikk.
  • Olje fra norsk sokkel er viktigste råstoff for raffineriet og oljeterminalen på Mongstad i Lindås, som får levert olje fra bøyelastere og gjennom rør.
  • Sture-terminalen i Øygarden skaper merverdi for olje som transporteres til terminalen i oljerør fra Grane og Oseberg. Mottak av olje fra Edvard Grieg til Stureterminalen begynte i november 2015.
  • Kårstø gassprosesseringsanlegg i Tysvær er Europas største og verdens tredje største i sitt slag, og er koplet til rundt 30 felt på norsk sokkel. Anlegget foredler rikgass til rene væskeprodukter som selges på verdensmarkedet, mens tørrgassen fraktes i rør til kontinentet.
  • Kollsnes gassprosesseringsanlegg i Øygarden er et knutepunkt for eksport av norsk gass, og rundt 40 prosent av all norsk gass går gjennom anlegget.
  • På Kårstø og Kollsnes er Statoil teknisk tjenesteyter (TSP) for Gassco, som er operatør for eieren Gassled. 
  • Gassled er et transportsystem som består av flere plattformer og over 8000 kilometer med rørledninger.

I tillegg har vi syv forsyningsbaser langs kysten som gir viktige ringvirkninger i lokalsamfunnet der de ligger.

Vi markedsfører og selger vår egen gass i tillegg til statens SDØE-volumer, til sammen cirka 70% av all gass fra norsk sokkel. Det gjør oss til den nest største eksportøren av gass til Europa, hvor vi har en markedsandel på om lag 15 prosent.

Det moderne oljeeventyret: Johan Sverdrup

Nær 130 år etter at den norske statsministeren Johan Sverdrup ble kjent som den norske parlamentarismens far, ble hans navn knyttet til det største norske oljefunnet i nyere tid. Feltet ble funnet i noen av de første lisensene som ble tildelt på norsk sokkel. Med sine 1,7-3,0 milliarder fat olje er feltet ett av de største og viktigste oljefunnene globalt det siste tiåret. På platå vil det stå for omtrent 40% av oljeproduksjonen på norsk sokkel og er regnet som et gigantfelt.

Johan Sverdrup er sannsynligvis Norges største og viktigste industriutviklingsprosjekt de neste tiårene. 

  • Utbyggingens første fase kan gi 51.000 årsverk i Norge. Av dette er 22.000 årsverk forventet hos leverandørbedrifter i Norge og om lag 12.000 årsverk i deres underleverandørbedrifter
  • I driftsfasen viser beregninger at et gjennomsnittsår vil generere 2.700 årsverk, og ved full feltutbygging 3.400 årsverk
  • Erfaring fra drift av felt tilsier at omlag 90 prosent av driftsaktivitetene vil kunne tilfalle norsk leverandørindustri
  • Norsk leverandørindustri vil kunne oppnå over 50 prosent av oppdragene i byggefasen, og rundt 90 prosent i driftsfasen
  • Den samlede produksjonsinntekten kan bli hele 1350 milliarder kroner over 50 år
  • Av dette vil selskapsskatt alene kunne gi den norske stat 670 milliarder i direkte inntekter
  • De totale investeringene for første utbyggingsfase er beregnet til 117 milliarder kroner (2015 kroner) og det er estimert en produksjon i området 315.000—380.000 fat oljeekvivalenter per dag
  • Avhengig av fremtidige valg av kapasitet og tekniske løsninger tilsier et tidlig estimat investeringer på 170—220 milliarder kroner for en full utbygging med en daglig produksjon i området 550.000—650.000 fat oljeekvivalenter per dag.

Status i prosjektutviklingen:

  • Endelig godkjennelse av PUD ble gitt 20 august 2015
  • I 2015 ble det tildelt kontrakter for Johan Sverdrup til en verdi av over 50 milliarder norske kroner. Leverandører med norsk fakturaadresse sikret seg omkring 75 prosent av kontraktene.  

Gass- og oljekjempen Troll

Troll er det største gassfunnet i Nordsjøen og en hjørnestein i norsk gassproduksjon, med hele 60 prosent av reservene i Norge. Samtidig er det også et av de største oljefeltene på norsk sokkel med produksjon på mer enn 400.000 fat per dag. Feltet er bygget ut med tre plattformer, Troll A, B og C, som alle er operert av Statoil. Troll A produserer gass nok for 10 millioner husstander i Europa, mens Troll B og C produserer olje. Troll A med sine 472 meter er den høyeste menneskeskapte konstruksjonen som noensinne er flyttet. Feltet startet produksjonen i 1996 og installasjonene har en beregnet levetid på minst 70 år. Fordi de oljeførende lagene på trollfeltet var så tynne, var det ingen som trodde at man kunne få hentet opp oljen. Men takket være utvikling av avansert teknologi for horisontale brønner produserer Troll B og Troll C store mengder olje fra de tynne oljeførende lagene i Troll Vest. 

Åsgard havbunnskompressor

På norsk sokkel er økt utvinning av olje og gass fra eksisterende felt vel så viktig for totalproduksjonen som det å lete etter nye olje- og gassforekomster. Åsgard havbunnsgasskompressor, som vil øke reservoartrykket og dermed gi høyere utvinningsgrad, har derfor en stor betydning for utvikling av morgendagens olje- og gassproduksjon i Norge, i tillegg til siste skudd på stammen når det gjelder globale teknologigjennombrudd.